De gode tingene

(Dette innlegget skrev jeg for kanskje ett år siden, men jeg publiserte det aldri. Temaet er fremdeles relevant).

De gode tingene. De som gir glede, påfyll og mening, og som hjelper når det er vanskelig

I løpet av de siste årene, har jeg blitt nødt til å kjenne etter hva som hjelper når det er tøft og hva som kan være gode påfyll. Jeg har også erfart hvor viktig det er å ha sånne gode ting tilgjengelig, for å fylle på og komme seg gjennom når livet blir mye, vanskelig, smertefullt og overveldende. Jeg har skrevet noe om dette i et innlegg om å finne veien ut av depresjon.

Det er så viktig å kunne spille på lag med seg selv og ha gode verktøy tilgjengelig, ting som gjør godt. Uansett om det er når man står til halsen i en depresjon, sliter massee med en spiseforstyrrelse, kjemper mot selvskadetrang, venter på et krevende svar, eller om det er litt vel hektisk i hverdagen. Det er en ressurs å vite hva som hjelper for å ivareta seg selv, som hjelper for å roe ned, trygge, slippe ut stress, og som gir glede og påfyll.

Det finnes ikke én oppskrift som passe alle, men det finnes noe for alle, noe bra som hjelper når livet er vanskelig eller for mye. Jeg erfarer at det er lurt å ha flere ting, og både ting som kan gjøres alene, og sammen andre. Dessuten også ting som krever veldig lite energi og tiltak, når det ikke finnes overskudd, tiltakslyst, driv eller vilje.

Her er noen av de tingene jeg har samlet opp

  • Yoga – gjør at jeg får puste, roe ned og kjenne på kroppen. Når det stormer, kan det kjennes fint å merke kroppens styrke og stabilitet i mer fysisk vinyasa flow, for å oppleve at jeg kan stå støtt. Det er også godt å kjenne til rolig yoga, som kan gi et påfyll når jeg har gått tom.
  • Foto – har hjulpet mot angst og fortsetter å gi mye glede. Jeg tror foto hjalp meg mot angst, fordi det ga et fokusbytte og en kontakt med øyeblikket. Når jeg tar bilder beveger jeg meg også i et roligere tempo. Tanken var aldri at dette var noe jeg skulle bli flink til, så jeg har aldri lagt noe press på meg selv når jeg tar bilder. Da jeg kjøpte meg et systemkamera (Samsung NX300), la jeg lista helt nede på bakken, for å gi meg en aktivitet der jeg kunne stille med blanke ark og uten forventninger til resultater. Jeg ville forfølge en interesse, og hensikten var å prøve, lære, utforske og oppleve. Det gjorde det moro å prøve og feile for å lære. Det er det jeg fortsetter å gjøre.SAM_3876
  • Skrive/ blogge – ord på papir/ skjerm hjelper for å sortere tanker og rydde opp i hodet. Jeg skriver når og hvor som helst ved behov. Det aller meste leses kun av meg. Det gir frihet og avstand til ting. Åpenhet på bloggen gir mye, kanskje ikke bare frihet, men en slags indre styrke. Bloggingen har ført til at jeg begynte å snuse på kreativ skriving. For eksempel for å finne veien rundt selvsensur og skrivesperre. Det kan skape en ny vei inn i det som surrer på innsiden. Det kan lette og løfte litt på ting, så noe nytt får komme frem, og det er spennende.
  • Filmer/ serier – Det er herlig at det finnes så mange filmer uten mye drama og dybde, når livet blir mye drama og smerte. Action og eventyr er lettfordøyelig, underholdende og tilfredsstillende. Dersom kino ikke er et alternativ er jo Netflix, HBO etc bra.
  • Musikk – musikk kan muntre opp, roe ned, gire opp, gi utløp for det vonde. Noen ganger er det så godt å liksom pakke seg inn i myke toner, mens andre ganger er de smertefulle låtene akkurat rett. Det finnes musikk for ethvert humør, og det er musikk som kan løfte meg opp når jeg er nede, eller holde følge med gleden når ting er bra.
  • Mennesker – fine mennesker i livet er som gull i skattekisten. Noen ganger er det fint å slippe å si noe om hvordan ting er, og da er det supert å ha noen å gjøre ting med. Andre ganger er det godt å ha noen som lytter, en å skravle og le med, en som tilbyr en skulder å gråte på, en klem, en tekopp, eller en sofa når det ikke er greit å være alene.
  • Tur/ natur – turer i skog og mark, i parker, i byen. Natur = ❤ Turområder er både lett tilgjengelig og stort sett er det enkelt å komme seg ut.IMG_3284
  • Bokhandelen – å bli inspirerert, kjøpe en bok som vekker interessen, oppdage en ny verden, en god roman, lære noe nytt, finne nye notatbøker, mandalahefter, tegnebøker, skrivesaker, ringpermer og kontorsaker for å organisere. Hvem sier at lykken ikke kan kjøpes for penger 🙂
  • Te – Jeg er kaffeavhengig, men veldig glad i te. Den varmer på en god måte.

Dette er ikke en fullstendig liste eller en oppskrift. Det er vel så mye en påminnelse til meg selv, at det er mye som gjør livet rikt, bra og som hjelper når det er vanskelig. Det er godt å ha i bakhånd.

Advertisements

10. Yogaglede – Antigravity yoga for frykt

Etter et langt opphold, er dette det 10. innlegget i min bloggserie om Yoga som selvhjelpsverktøy. De andre innleggene kan finnes her om det er av interesse 🙂  Bakteppet er presentert her: Bloggserie om yoga.

Veien ut av en spiseforstyrrelse og selvskadingsproblematikk har for meg opplevdes som å nøste i lag. Jeg kjente uro bak det numne laget, så angst bak uroen, og deretter blant annet frykt bak angsten. Det var en lang periode som var veldig krevende, og da ble det også tydelig for meg at jeg trengte noen bevisste knagger. Ting som hjalp.

På yogafronten var Antigravity yoga en yogaform jeg kunne planlegge inn når jeg visste at dagen kunne bli tøff. Jeg visste at uansett hvordan jeg hadde det før jeg kom, ville jeg føle meg bedre etterpå, og i hvertfall ikke verre. Det ga meg noe å se frem til.

For… HVOR ofte henger vi egentlig oppned etter at vi fylte – hva – 10 år? Det er overraskende GØY å skifte perspektivet totalt ved å få hodet ned, uten at vekten er på hodet eller armene.

AG-inversion

Grunnleggeren av antigravity yoga heter Christopher Harrison, og jeg mener jeg har hørt han kommer fra sirkusbransjen.

Yogaformen kan gjøres både enkel og avansert. Man trener både styrke og fleksibilitet, også utforsker man den populære komfortsonen og kjenner kanskje litt på frykt og mot.

Det er kanskje en yogaform der man må passe litt ekstra godt på ryggen sin, aktivere kjernemuskulaturen og lytte til kroppen, ettersom ryggen får en ekstra strekk når man henger i slyngen.

I denne videoen kan dere se Christopher Harrison i fri utfoldelse:

 

Mine erfaringer var blant annet at jeg fikk en god oppkvikker av å få henge opp ned. Også var det veldig fint å henge vektløs i lufta, og svinge frem og tilbake.

Det er heller nesten ingenting jeg har opplevd, som har lettet på frykt og angst som det å henge opp ned, svinge frem og tilbake med armen strukket frem, som om man var supermann, og si «svooooosj». Jeg er bare lei for at jeg ikke har et bilde av akkurat det 🙂

Å le er en gave.

Jeg har ledd så mye på de timene, godt gjemt inne i slyngen, og i herlige (mer eller mindre kontrollerte) ufarlige svev over gulvet. Det var så verdifullt å oppleve når jeg var angstfylt, utslitt og redd. Også var det ikke så farlig hvordan det så ut eller om jeg fikk til ting. Stort sett alltid var det noen som aldri hadde prøvd før, og alle er like klønete og usikre nybegynner første gang man bruker slynga. Man ler like godt av seg selv som med de andre.

Om du skulle være interessert i å teste dette fenomenet, så er det flere steder hvor man kan teste yoga i slynge. Sats Elixia har det på flere av sine sentre, og flere yogastudioer har det. Det kan gå under ulike navn i kombinasjon med yoga, som «slynge-«, «-swing», «aerial-«, «antigravity-«. Søk og les på nettsidene til yogastudioet om dette frister 🙂

6 måneder og 10 dager…

… siden sist jeg skadet meg selv.

Det var ikke sånn at jeg den dagen bestemte meg for at jeg aldri ville gjøre det igjen. Det ble en veldig tøff opplevelse, samtidig var det det som skjedde dagen etter som gjorde det sterkeste inntrykket.

Jeg kontaktet en jeg kjenner godt, som jobber med yoga og kroppsterapi (link til hjemmesiden hennes her). Jeg fikk en time med henne og det gav meg en fantastisk opplevelse. I det møtet, opplevde jeg å bli rommet og holdt, og det gav meg følelsen av å bli meg selv igjen.

Den opplevelsen ble en slags bekreftelse på at jeg har opparbeidet meg flere strategier og verktøy som kan ta meg i en god retning, og at det finnes så mange fine mennesker som kan gjøre så mye godt, og jeg erfarer igjen og igjen at for eksempel yoga er noe jeg kan stole på.

Nå var det som nevnt ikke en beslutning jeg tok på at jeg aldri skulle gjøre det igjen, men ettersom dagene og ukene gikk så ble det tydeligere for meg. Kampen var i gang, og jeg fikk teste at jeg hadde styrke til å stå i det når motivasjonen vinglet.

En annen ting som kanskje har vært vel så virkningsfullt, er stahet og trass. Å se at tiden går: 1 måned, 2, 3, 4, 5 – det har vært tilfredsstillende.

Samtidig har det ikke vært enkelt. Det å nekte seg en løsning, hvor enn destruktiv den er, krever at når en situasjon presser frem den løsningen, så MÅ man finne noe annet, og/eller stå i det som dukker opp.

For det blir en flukt. Så når fluktmuligheten blir borte, så har det dukket opp ting å forholde seg til. Dermed er det ikke enkelt. Og det har vært mange tøffe runder gjennom høsten. Jeg er glad for at jeg har flere gode strategier og verktøy og blant annet yogaen som jeg stoler på.

8. Yoga for et hvert humør/ energinivå

Dette innlegget er det 8. i min bloggserie om Yoga som selvhjelpsverktøy. De andre innleggene kan finnes her om det er av interesse 🙂  Bakteppet er presentert her: Bloggserie om yoga.

Det slår meg at det nok er en litt rotete bloggserie, og jeg tror jeg gjentar meg selv en del. Så jeg lurer på om det krever litt tålmodighet fra leseren 🙂 Beklager dette, men det er altså også et første forsøk på å gjøre noe sånt 🙂 Og ambisjonen om 1-2 innlegg per uke fløy ganske raskt ut av vinduet 😉

Dette blir et kort innlegg.

Det finnes en yogaform som kan passe for et hvert humør og energinivå, har jeg oppdaget. I yogaen kan jeg finne fokus, oppdage lek, styrke, kjenne avspenning, avslapning og dyp pust, ro eller utfordring og en utforskernysgjerrighet.

Jeg kommer til å fortsette på dette temaet i neste innlegg i bloggserien.

6. Hvordan ble yoga mitt selvhjelpsverktøy?

Hvordan yogaen har vært med, har endret seg gjennom alle disse årene. Yogaen har nok alltid vært et positivt innslag, men det er de siste 2-3 årene at det er blitt bevisst selvhjelp. Dette ble et langt innlegg, og svaret er sammensatt.

img_2811

  • For å bli myk/ få mindre vondt
    • Det var i forbindelse med dansingen at jeg prøvde yoga, og en motivasjon var å bli myk og avslappet.
    • Etter år med mye dansing, var kroppen blitt en anspent knute og jeg hadde mye vondt. Det var en del av dansehverdagen; såre og stive muskler, sår og blåmerker på rare steder, vondter her og der.
    • Noen av vondtene var skader (som en strekk) eller overbelastninger (som beinhinnebetennelse), og da kunne yoga virke lindrende og gi kroppen litt avlastning og annet, positivt påfyll.
  • Lære å puste
    • At det er sammenheng mellom pust og en avspent/ avslappet kropp tok tid å føle på kroppen. Jeg hadde erfaring med at en veldig oppvarmet og fysisk aktiv kropp var avspent og føltes myk og bevegelig, mens en kald og rolig kropp var anspent, stiv og vond.
    • Gjennom dansetreningen fikk jeg høre at jeg «ikke pustet», og jeg ble veldig fokusert på at jeg «pustet feil», og ville endre på det.
    • Det er jo ikke riktig at jeg ikke pustet. Vi puster jo så lenge vi lever, men det som lå i dette «du puster ikke», var at pusten min satt svært høyt oppe i brystet og at jeg var veldig anspent.
    • Når jeg puster mest med skuldrene og øverste del av brystet, og også bruker muskler i området når jeg puster på en anspent måte, så vil det sette seg mye spenninger der og gjøre vondt. Og jeg hadde mye vondt i nakke og skuldre.
    • Så veien inn til yoga var preget av et sterkt ønske om å bli mykere og mer avslappet og anspent. Og kanskje jeg også kunne klare å «lære» å puste «riktig».
    • Gjennom yoga har jeg blitt oppmerksom på at det finne mange måter å puste på, og mange ulike måter å fokusere på pusten.
    • Det er ingen rett eller gal pust, men vi har pustemåter som er mer hensiktsmessige enn andre – avhengig av situasjon.
  • Bli flink yogi
    • Det er vanskelig å legge til side egen personlighet og vaner ved oppstart av en ny aktivitet. Så yogaen var i mange år preget av ønsket om å bli bedre, få til, klare alt, og ikke ta pauser, og sammenligning (hva gjør de andre på sine matter?).
    • Jeg hadde ikke en klar tanke om «nå er det nok», eller at det bare er jeg som kan vite hvor min grense gikk og dermed sette den.
    • Jeg presset meg ofte til å gjøre noe, fordi jeg ikke skjønte når det var greit å ta pause. Og da «sluttet jeg» ofte å puste. Posisjonen ble viktigere enn å ha med pusten hele veien.
    • Det har vært en sakte endring mot at yogaen stort sett er blitt et rom for avspenning, utforsking og det å rette oppmerksomheten mot pusten og innover, og at sammenligning med andre blir lite relevant.
    • Det er interessant å tenke at «en flink yogi» er ikke en som gjør alt, får til alle posisjoner og aldri tar pauser, men kanskje heller en som lytter til kroppens behov, setter grenser, justerer praksisen etter dagsform, utfordrer innenfor egne rammer i eget tempo, og beveger seg mellom ytterpunktene av alt-intet.
  • Treningsutbytte (styrke, fleksibilitet)
    • Da jeg fikk treningsforbud var det veldig bra å kunne ty til fysiske yogaformer, som Ashtanga yoga og Vinyasa flow.
    • For yogaen var hard nok, og jeg kunne kjenne at kroppen fikk jobbe.
    • Samtidig fikk jeg de gode yogaeffektene som fokus på pusten, på her og nå, påminnelser om å lytte til kroppen, og avspenning i Savasana.
    • Så selv om jeg tviholdt på tanken om trening for treningsutbytte og «trening må være intensiv hardtrening», så lærte jeg samtidig mer og mer å kjenne innover og slappe av.
    • De fysiske yogaformene gir både styrke og fleksibilitet, samt fokus og pust –  og det var en kjempegod pakke.
  • Roe ned/ avslapning
    • Da jeg var mest stresset, var det vanskelig å slappe av, også på yoga. Og særlig om yogaen var rask og veldig dynamisk. Rask, kort pust og fysisk aktivitet aktiverer kroppen, mens rolig og langsom inn- og utpust roer ned systemet (ved å aktivisere det parasympatiske nervesystemet).
    • Samtidig var det skummelt å slappe av for mye.
    • Med en spiseforstyrrelse kan det virke svært skummelt å avspenne og roe ned, da spiseforstyrrelsen ofte kan gi en følelse av kontroll og forutsigbarhet, mens avspenning og avslapning kan virke helt ukontrollert.
    • Det tar tid å roe ned, og det kan ta tid å stole på kroppen. Både stole på at kroppen kan slappe av (at det ikke er farlig) og at en avslappet kropp også kan vekkes igjen for aktivitet.  At «av» ikke betyr «av for alltid», eller egentlig «av», men heller kanskje «ned litt».
    • Det kan ta lang tid å stole på, og jeg har hatt en stor frykt for at avslappet =  følelse av å flyte utover = tap av kontroll = vektøkning.
    • Når en stresset, gira og anspent tilstand er det man kjenner, så blir det trygt og forutsigbart, mens en endring til mer avslappet, kan virke utrygt – fordi det er ukjent og dermed uforutsigbart og ukontrollerbart. Hva finnes i et avslappet landskap?
    • Dermed klarte jeg ikke å gjøre «bare yoga» over lengre tid, jeg behøvde å holde på også annen trening, for å ha en følelse av kontroll.
    • Det tar tid å endre atferd og vaner, og da tar det også tid før endringene føles i kroppen.
    • Jeg erfarte etterhvert at jeg behøvde rolig og langsom yoga for å klare å kjenne at jeg slappet av – mer om Yin yoga og Restorative yoga senere 🙂
  • Å lande på matta
    • Det var ikke bare-bare å lande på matta, når det var første gang på lenge at jeg stoppet opp og at det jeg holdt inne fikk anledning til å komme ut.
    • Det har vært ganger der jeg har kommet, rullet ut matta og så begynt å gråte. Fordi det var da det kunne komme.
    • Det har også vært på matta at det VAR rom for det.
    • Det kunne virke litt overveldende og skummelt at det skjedde, fordi det virket uforutsigbart og ukontrollerbart.
    • Selv om det ikke var så enkelt alltid, så var det på et vis litt greit. Etterhvert.
    • Jeg har opplevd at yogaen vekker ulike ting, og det kan kreve navigering.
    • Jeg har alltid fortalt meg selv at det er ikke yogaen i seg selv som gjør meg verre, men yoga kan vekke ting, som kan være vondt, og vanskelig å håndtere (på samme måte kanskje, som terapi).
    • Etterhvert som jeg brukte yogaen mer bevisst, ble kjent med Terapeutisk yoga, lærte mer og ble klar over at gjennom pust og avspenning og fysiske yogastillinger kan man få kroppslige reaksjoner som kan vekke vonde minner og følelser, har jeg også blitt nysgjerrig på dette og blitt klar over at gjennom yoga, kan dette også rommes. Det krever en bevisst og kyndig yogalærer.
      • Et eksempel er at en fysisk posisjon og aktiv pust kan vekke sårbarhet (for eksempel ulike bakoverbøyninger), samtidig kan en annen fysisk posisjon og en annen pusteteknikk roe ned systemet (for eksempel barnet/ ulike fremoverbøyninger og langsom inn- og utpust).
    • Da jeg ble klar over dette, ble det enklere å lande på matta.
SAMSUNG CSC

Utforsket balansen 🙂

  • Møte seg selv på matta
    • Det å møte sine vante mønstre på matta kan by på en trygg og leken arena for å utforske de reaksjonene som dukker opp.
    • Ved å møte perfeksjonisme med undring og vennlighet, gjør at det kan bli mulig å se sine egne høye krav som noe fint som kan få en pause på matta – er det så farlig om man faller ut av en balanseøvelse, sånn egentlig? Eller om man ikke klarer å binde den armen rundt kroppen akkurat i dag? Kan hende går det neste gang.
    • Det å være redd for å ta pauser kan gi ny mestringsopplevelse – om man leker med å sette noen grenser, i stedet for å pushe på. Er det egentlig krise om man la seg ned i barnet litt for tidlig og ble liggende litt lenger? Neste gang kan grensen settes et annet sted.
    • Jeg hadde en aha-opplevelse for et par år siden. Jeg var på vei inn i en ny yogastilling, og læreren sa at vi kunne bruke puter eller tepper for å støtte opp og gjøre stillingen mer komfortabel. Og jeg husker at jeg så på puten og tenkte at jeg ikke kunne bruke den. Hva var det jeg fratok meg selv, husker jeg at jeg tenkte? Hvorfor skulle jeg ikke gi meg selv den støtten?
    • Sånne ting kan dukke opp, og de kan utforskes på en veldig ufarlig matte, og det er ikke noe som er rett eller galt. Det er bare prøving og utforsking, og lek og yoga. Som på sikt kan gi overføringsverdi til livet utenfor matta.
  • Finne ro i Savasana
    • Savasana – yogaens gullkort. Integrere, erfare effekten, oppleve ro, og tåle å ligge stille, uten å gjøre noe.
    • Avspenningen i Savasana på slutten av hver klasse kunne bli de få magiske minuttene der kroppen virkelig fikk slappe av, og jeg hadde god samvittighet for jeg hadde tross alt gjort en hel yogaklasse først. Det var noe jeg kunne se frem til gjennom hele klassen, å få lov til å stoppe opp og slappe av.
    • Etterhvert som avspenning blir knyttet mer til noe positivt og godt, så er det blitt enklere å finne ro i Savasana, og på matta (og i livet generelt).
    • Erfaringsmessig kan det være veldig interessant å merke seg hvordan det føles å ligge på matta før klassen starter, og så kjenne etter hvordan det føles etter klassen. Legge merke til pusten, tanker og kroppen før og etter.
  • Yogalæreren
    • En god yogalærer er en du har lyst til å komme tilbake til.
    • Det er flere faktorer som spiller inn om man kommer tilbake til en time/ lærer.
    • Yogaen og læreren og din egen opplevelse er gjerne det som avgjør. Det kan være noe læreren sier eller måten det sies på, stemningen på klassen, tempoet på undervisningen, hvilke posisjoner som gjøres, at noe treffer deg på en måte som gjør at du får en aha-opplevelse, at det føles godt i kroppen etterpå, at læreren klarer å skape et trygt rom.
    • Å finne en god yogalærer man liker, kan ta tid – og det krever en liten innsats, f. eks. ved å ta noen prøvetimer. Heldigvis har de aller fleste steder enten drop in-klasser, prøvetimer, eller introtilbud av typen «prøv oss i 2 uker for 400,-«.
    • Det er smart (og moro) å teste ulike yogalærere og yogaretninger
    • Sjekk nettsider for å se hvilket yogatilbud de ulike stedene tilbyr
    • Ring en yogalærer du er nysgjerrig på å prøve ut, og hør hvordan h*n legger opp sine klasser (var et godt tips fra en venninne)
    • Jeg har vært innom mange ulike yogalærere opp gjennom. Jeg har blitt anbefalt noen og jeg har snublet over noen som jeg husker mange år senere, og jeg har funnet noen fordi jeg ønsket å prøve en bestemt klasse, et kurs eller et yogastudio. Noen blir med lenge, noen i en periode pga et kurs, og det er noen man ikke kommer tilbake til.
    • For meg kan en god yogalærer for eksempel være en som gir meg en klasse der jeg kan få en god eller ny opplevelse (enten umiddelbart, eller ved at det får vokse på meg over tid), og at også kroppen fikk et godt utbytte, og at læreren legger til rette for at jeg kan ta hensyn til hva kroppen min trenger i dag. Samtidig kan dagsformen spille inn på om det var en god yogaopplevelse. Det er mye mer jeg kan si her, merker jeg, men dette er langt nok 😉
    • Så kan det være greit å tenke på at yogalæreren som regel ikke er en fysioterapeut, terapeut, lege eller kiropraktor (selv om noen også er det) – og skal ikke lege eller fjerne noe.  Men det er viktig at yogalæreren kan komme med forslag for justeringer du kan gjøre i ulike stillinger. Eller støtter deg i å utforske hva din kropp er komfortabel med. Og kan veilede i posisjoner om du har en skade eller noe som må tas hensyn – en strekk, en ryggplage, en vond skulder o.l.
    • Har du en skade eller noe du må ta hensyn til, si fra før klassen starter, så kan læreren være oppmerksom og vise deg alternativer underveis. Ofte er det  mange deltakere på klassen og læreren rekker ikke å se alle gjennom hele timen, derfor er det lurt å si fra før klassen.
  • Oppdaget flere yogaretninger
    • Etterhvert som jeg har holdt på med yoga, så har jeg også blitt klar over at det finnes så veldig mange yogaretninger. Det har vekket en nysgjerrighet og en glede – det finnes yoga for et hvert energinivå 🙂
      • Det er fysisk yoga som Bikram, Ashtanga, vinyasa flow, jivamukti yoga, hot yoga.
      • Det er yoga som kombinerer meditasjon og mantra-sang, som blant annet Kundalini Yoga
      • Også er det helt fantastisk å vite at det finnes yoga som Yin yoga og Restorative yoga – som jeg kommer mer tilbake til senere.

Det er tilfeldigheter, ulike erfaringer og opplevelser, interesse og nysgjerrighet, som gjorde at yogaen ble med hele veien og er blitt mitt selvhjelpsverktøy, anker og trygge sted, som jeg kommer mer inn på i neste innlegg.