Januar 2015 er snart forbi

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, angrer på ting vi har eller ikke har gjort, kanskje angrer på at vi ikke har vært tilstrekkelig til stede i hverdagen og alle øyeblikkene, store som små, uansett så er det ubestridelige faktum at januar 2015 snart er forbi.

Vi får den aldri tilbake. Den er historie.

Og jeg er både lettet og litt skremt.

Lettet over at vi stadig går mot lysere ettermiddager!! Lettet fordi jeg sakte kryper meg opp av denne nedturen. Lettet fordi denne januaren, tross nedturen og vonde og krevende dager, har vært litt lettere å håndtere (eller mer oversiktlig) enn januar 2014 (og mye enklere enn januar 2013!).

Jeg er skremt fordi tiden tross alt går veldig fort. Og tiden er livet.

Men for øvrig er jeg klar for enda flere tilstedeværende stunder og opplevelser i februar. Og siden det kjennes som jeg er på vei ut av denne nedturen, så er jeg litt mer positiv igjen.

Jeg har ting å se frem til, og det merker jeg er viktig. Jeg har planer for ting jeg skal utforske og forhåpentligvis iverksette. Og det er inspirerende og spennende.

Jeg har innført tulipantirsdag eller -torsdag, eller blomsterdager – og det skal bli med videre.

Jeg er friskmeldt for trening – og det er så tydelig hvordan psykisk og fysisk god helse henger sammen.
Vi har alle en mental helse, og vi behøver å ivareta den i like stor grad som vår fysiske helse. Jeg merker at trening gjør meg glad og det gir overskudd.

Varsellampene kommer når treningen tar mer enn den gir. Jeg vet at jeg beveger meg i området «tvangspreget forhold til trening», men ikke i ytterpunktet. Og det er ikke ubevisst tvangspreget eller ubevisst overtrening.

Nå skal jeg dele noe jeg både er overrasket over og kanskje litt stolt av(?). Januar har vært bulimifri! Jeg skjønner ikke helt at jeg har klart det, og det har vært mange ganger jeg har tenkt «skal jeg bare glippe nå? Skal jeg bare sprekke skikkelig?», men så har staheten min, og kanskje også min vennlige indre stemme, dukket opp og sagt ting som:

• Nå har du klart det så lenge, da klarer du en dag til.
• Men HAR du egentlig lyst til å gå på den smellen, eller er det noe annet du heller vil?
• Hva handler dette egentlig om?
• Du har faktisk ikke lyst på det der, hva kan du spise eller gjøre i stedet?
• Kjenn etter hva dette egentlig bunner i.
• Nå har du trent, eller det er litt lenge siden sist måltid, kanskje ikke så rart at det frister? Kanskje ikke så rart at du er litt frynsete nå?
• Spis en banan og lag middag. Ordentlig mat.

Og lignende.

Jeg vet at jeg antagelig har innført en litt strammere kontroll, men ikke helt rigid. Og det har vært mye fredeligere, for det bulimihelvetet sliter på kropp og psyke, og det er vanskelig å bryte ut av det når man er i gang.

Så alt i alt en sammensatt måned, bra og tøffe dager. Januar er nå ganske snart er forbi. Jeg er klar for å leve februar.