De gode tingene

(Dette innlegget skrev jeg for kanskje ett år siden, men jeg publiserte det aldri. Temaet er fremdeles relevant).

De gode tingene. De som gir glede, påfyll og mening, og som hjelper når det er vanskelig

I løpet av de siste årene, har jeg blitt nødt til å kjenne etter hva som hjelper når det er tøft og hva som kan være gode påfyll. Jeg har også erfart hvor viktig det er å ha sånne gode ting tilgjengelig, for å fylle på og komme seg gjennom når livet blir mye, vanskelig, smertefullt og overveldende. Jeg har skrevet noe om dette i et innlegg om å finne veien ut av depresjon.

Det er så viktig å kunne spille på lag med seg selv og ha gode verktøy tilgjengelig, ting som gjør godt. Uansett om det er når man står til halsen i en depresjon, sliter massee med en spiseforstyrrelse, kjemper mot selvskadetrang, venter på et krevende svar, eller om det er litt vel hektisk i hverdagen. Det er en ressurs å vite hva som hjelper for å ivareta seg selv, som hjelper for å roe ned, trygge, slippe ut stress, og som gir glede og påfyll.

Det finnes ikke én oppskrift som passe alle, men det finnes noe for alle, noe bra som hjelper når livet er vanskelig eller for mye. Jeg erfarer at det er lurt å ha flere ting, og både ting som kan gjøres alene, og sammen andre. Dessuten også ting som krever veldig lite energi og tiltak, når det ikke finnes overskudd, tiltakslyst, driv eller vilje.

Her er noen av de tingene jeg har samlet opp

  • Yoga – gjør at jeg får puste, roe ned og kjenne på kroppen. Når det stormer, kan det kjennes fint å merke kroppens styrke og stabilitet i mer fysisk vinyasa flow, for å oppleve at jeg kan stå støtt. Det er også godt å kjenne til rolig yoga, som kan gi et påfyll når jeg har gått tom.
  • Foto – har hjulpet mot angst og fortsetter å gi mye glede. Jeg tror foto hjalp meg mot angst, fordi det ga et fokusbytte og en kontakt med øyeblikket. Når jeg tar bilder beveger jeg meg også i et roligere tempo. Tanken var aldri at dette var noe jeg skulle bli flink til, så jeg har aldri lagt noe press på meg selv når jeg tar bilder. Da jeg kjøpte meg et systemkamera (Samsung NX300), la jeg lista helt nede på bakken, for å gi meg en aktivitet der jeg kunne stille med blanke ark og uten forventninger til resultater. Jeg ville forfølge en interesse, og hensikten var å prøve, lære, utforske og oppleve. Det gjorde det moro å prøve og feile for å lære. Det er det jeg fortsetter å gjøre.SAM_3876
  • Skrive/ blogge – ord på papir/ skjerm hjelper for å sortere tanker og rydde opp i hodet. Jeg skriver når og hvor som helst ved behov. Det aller meste leses kun av meg. Det gir frihet og avstand til ting. Åpenhet på bloggen gir mye, kanskje ikke bare frihet, men en slags indre styrke. Bloggingen har ført til at jeg begynte å snuse på kreativ skriving. For eksempel for å finne veien rundt selvsensur og skrivesperre. Det kan skape en ny vei inn i det som surrer på innsiden. Det kan lette og løfte litt på ting, så noe nytt får komme frem, og det er spennende.
  • Filmer/ serier – Det er herlig at det finnes så mange filmer uten mye drama og dybde, når livet blir mye drama og smerte. Action og eventyr er lettfordøyelig, underholdende og tilfredsstillende. Dersom kino ikke er et alternativ er jo Netflix, HBO etc bra.
  • Musikk – musikk kan muntre opp, roe ned, gire opp, gi utløp for det vonde. Noen ganger er det så godt å liksom pakke seg inn i myke toner, mens andre ganger er de smertefulle låtene akkurat rett. Det finnes musikk for ethvert humør, og det er musikk som kan løfte meg opp når jeg er nede, eller holde følge med gleden når ting er bra.
  • Mennesker – fine mennesker i livet er som gull i skattekisten. Noen ganger er det fint å slippe å si noe om hvordan ting er, og da er det supert å ha noen å gjøre ting med. Andre ganger er det godt å ha noen som lytter, en å skravle og le med, en som tilbyr en skulder å gråte på, en klem, en tekopp, eller en sofa når det ikke er greit å være alene.
  • Tur/ natur – turer i skog og mark, i parker, i byen. Natur = ❤ Turområder er både lett tilgjengelig og stort sett er det enkelt å komme seg ut.IMG_3284
  • Bokhandelen – å bli inspirerert, kjøpe en bok som vekker interessen, oppdage en ny verden, en god roman, lære noe nytt, finne nye notatbøker, mandalahefter, tegnebøker, skrivesaker, ringpermer og kontorsaker for å organisere. Hvem sier at lykken ikke kan kjøpes for penger 🙂
  • Te – Jeg er kaffeavhengig, men veldig glad i te. Den varmer på en god måte.

Dette er ikke en fullstendig liste eller en oppskrift. Det er vel så mye en påminnelse til meg selv, at det er mye som gjør livet rikt, bra og som hjelper når det er vanskelig. Det er godt å ha i bakhånd.

Mindfulness

Ved å gjøre deg selv bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke å endre følelsene, kan du bli flinkere til å styre reaksjonene dine på alt som skjer omkring deg.

Sitatet kommer fra denne artikkelen som forklarer hvordan mindfulness virker.

Den opplevelsen jeg hadde med mindfulness, som liksom sementerte at dette er noe som fungerer for meg, skjedde en kveld i januar i år. Jeg var ikke på et godt sted i livet, alt føltes usikkert og utrygt, jeg VAR usikker og utrygg, og full av angst og bekymring. Skikkelig frynsete. Redd.

Det var kveld, eller natt, og jeg lå i senga og skulle sove, men tankene kokte og freste og raste som en dampveivals nedover kjente, gamle spor. Panikken kom, før eller sammen med angsten, og jeg tenkte at nå klikker det for meg.

I det øyeblikket tenkte jeg: «Jeg må klare å kjenne etter hvordan jeg har det akkurat her og nå!»

Det var overhode ikke sånn at alt falt på plass umiddelbart og at freden og roen senket seg, eller at jeg sovnet med en gang. Eller at jeg ble helt mindfull og zen. Nope. Still working on it. Men det at jeg faktisk fikk tak i den tanken da, at dette faktisk dukket opp som en løsning og en indre ressurs – reddet meg. Jeg fikk troen på at jeg kanskje kunne klare dette. Livet. Jeg fant liksom noe å gripe fatt i.

Det høres kanskje voldsomt ut, men i situasjonen var det ikke langt fra sannheten. Jeg var i ferd med å kravle meg ut av et møte med veggen, og følte plutselig at situasjonen jeg befant meg i nå var skremmende gjenkjennelig (og uutholdelig), og det var ikke så mye overskudd igjen.

Så det var den dramatiske introen. Mitt første overveldende mindfulle øyeblikk. Jeg setter det øyeblikket høyt.

Kan hjelpe til å redusere stress i hverdagen

Jeg klarer ikke å bruke mindfulness hele tiden, og det er ikke svaret på alt, men når jeg får tak i det – øyeblikket – og blir oppmerksom på meg selv, på pusten, tempoet mitt, en følelse, en opplevelse, en farge, en lukt, en bevegelse, folk rundt meg, hva som skjer rundt meg – så får jeg mulighet til å pause og til å kjenne etter.

Kanskje bare et par sekunder

De sekundene kan være så ekstremt nyttige. De kan redde deg fra å si det første du tenker i et stresset øyeblikk. De kan redde deg fra å sende den smsen du angrer på med en gang du har sendt den. De kan få deg til å smile til en fremmed på gata, i stedet for å ha blikket limt til mobilen. De kan få deg til å huske det du skulle ha, når du stresser gjennom butikken for å rekke hjem til middag før trening.

De kan utgjøre forskjellen på et stresset «hva?!» og et mer gjennompustet «ja?»

Det kan også være de sekundene som tillater deg å stå i kassakøen og puste, i stedet for å hive fra deg varene og løpe ut av butikken når angsten er sterk.

Kan hjelpe til å se nye, verdifulle småting i hverdagen

De små pausene du klarer å gi deg selv, der du strever for å rekke alt du skal, kan gjøre at du oppdager verdifulle, små øyeblikk i hverdagen. Som en soloppgang, lyden av fuglekvitter, lyden av når du løper på grus, raslingen i løvet på trærne, høstfargene i den klare høstsola, lukten av fersk kaffe, lyden av regn mot vinduet, en varm tekopp og mye mer. Min liste er ikke ferdig.

Hvordan ser din liste ut?

De små oppmerksomme øyeblikkene kan få deg til å kjenne at du slapper av der du er. De kan gjøre at du føler en større ro og tilstedeværelse når du er sammen andre.

Jeg tror noe av det jeg syns er kulest, er at i blant kan jeg pause i et øyeblikk eller en situasjon og kjenne at jeg har endret meg. At noe er nytt i den situasjonen. At noe kjennes bedre ut, kjennes nytt ut, kjennes mer i den situasjonen. Når jeg tenker over det nå, blir jeg egentlig skikkelig fascinert. Og litt stolt. For det er noe jeg har klart selv. Ja, tips og råd og hjelp har kommet min vei, men det er jeg som har valgt, handlet, gjennomført og erfart (og feilet og prøvd igjen).

Vei ut av kaoset

Jeg forstod det ikke, fattet ikke hensikten, og jeg trodde ikke på det da jeg ble spurt om/ bedt om/ anbefalt å stoppe, ta en pause eller gjøre noe annet da jeg satt veldig fast i tvangstrening, kaos og en spiseforstyrrelse.

Det var ikke en lett tilgjengelig løsning da. Nei, men det var en prosess som beveger seg sakte, sakte fremover. For de sekundene du klarer å stoppe opp – kan gi deg en pause som er akkurat lang nok, når du er fortvilet, har det vondt og alt er kaos, og du bare vil skade deg selv, eller handle på en bulimisk impuls.

Den pausen kan være starten på veien ut av kaoset. Jeg vet, jeg var der. Jeg satt fast. Jeg sitter kanskje ikke like mye fast lenger. Det har skjedd mye.

Det er ikke en lett vei, og mindfulness alene er ikke nok. Det ligger gjerne mye bak en spiseforstyrrelse og selvskading, så det er nødvendig med profesjonell og dyktig hjelp. Men mindfulness, pust og en liten pause er en hjelp på veien. Det er også verdifulle verktøy å ta med seg.

Det er det verdifulle med dette – det blir din indre ressurs.
Ditt verktøy. I ditt tempo.

breath