Hva er det å stå i behandling for en spiseforstyrrelse?

Mon tro? Ja, hva innebærer det – eller hva krever det egentlig? Svarer jeg på det, egentlig? Jeg sammenligner det med en hjerteoperasjon.

Å være innlagt for å få behandling for en spiseforstyrrelse, krever alt jeg har, vil jeg nesten si.

Da jeg var 8-9 år, ble jeg operert for en hjertedefekt. Å være innlagt for en spiseforstyrrelse er ikke som å være innlagt for en hjerteoperasjon.

Les mer «Hva er det å stå i behandling for en spiseforstyrrelse?»

Reklamer

Hvordan unngå å bli dårligere i ventetiden til innleggelse for spiseforstyrrelse

Hvordan unngå å bli dårligere i ventetiden? 🤔🤔🤔

For meg handler det i stor grad om å våge å be om hjelp når jeg behøver, eller ta kontakt med noen når jeg trenger å ikke være alene. Å snakke med noen som forstår, er ufattelig verdifullt. Å stå på og være tydelig på hva jeg trenger har vist seg nødvendig og nyttig, selv om det ikke alltid har gitt ønsket resultat. Å gjenkjenne spiseforstyrrelsen, og bli bevisst snubletrådene den legger ut er særdeles lærerikt og nyttig, særlig nå mot slutten av ventetiden. Å klare å handle på tvers av spiseforstyrrelsen er en bonus.

Les mer «Hvordan unngå å bli dårligere i ventetiden til innleggelse for spiseforstyrrelse»

Spiseforstyrrede regler og litt om hvordan snakk om mat, kropp og vekt påvirker meg (og hvordan jeg håper det kan bli)

Jeg er ikke blind eller døv for folks tanker og atferd rundt mat, eller deres snakk om egen og andres kropper. Med en spiseforstyrrelse er jeg vel stikk motsatt – jeg blir veldig lett trukket mot snakk om og atferd knyttet til mat og kropp. Og er veldig sensitiv for dette. Jeg prøver å blokke ut støyen, men det går ikke.

Når jeg hører noen kommentere på egen eller andres vekt og kropp, tenker jeg fort på om min kropp er «riktig» eller «feil»? Spiseforstyrrelsen min elsker det og fyrer opp. Den forteller meg at min kropp er feil, særlig om jeg spiser «feil» og ikke trener eller kompenserer. Den beroliger meg med at: Så lenge jeg følger dens regler så vil «alt gå bra».

Les mer «Spiseforstyrrede regler og litt om hvordan snakk om mat, kropp og vekt påvirker meg (og hvordan jeg håper det kan bli)»

Tanker om ambivalens

Januar virker lenge siden og februar går søren meg mot slutten. Tiden går både fort og sakte på en gang. Det tusler seg sakte nærmere datoen jeg har fått fra RASP. Det virker fremdeles lenge til. Heldigvis/uheldigvis.

Jeg venter å kjenne mer stress, angst og ambivalens jo nærmere det kommer. Sånn er det bare. Jeg forsøker å ta det som dukker opp, når det kommer. Og ikke tenke så mye på det som kommer. Samtidig som jeg forsøker å forberede meg mentalt på en god måte.

Les mer «Tanker om ambivalens»

Oppholdet på Modum gikk ikke som planlagt

Det er noen måneder siden sist jeg blogget. Beklager det fraværet, men jeg hadde ikke kapasitet. For dem som følger bloggen, så er det kanskje ikke uventet at fraværet skyldes at jeg har vært innlagt på Modum. For andre som titter innom tilfeldig, så har jeg vært innlagt for behandling av min spiseforstyrrelse på Modum Bad. Jeg hadde ikke tenkt å blogge mens jeg stod midt oppi behandlingen, det ble litt for nært. Men nå har jeg endelig klart å få ferdig dette lange innlegget som jeg har ruget på.

Les mer «Oppholdet på Modum gikk ikke som planlagt»