Skrive seg fra utrygg til tryggere

Dette er et forsøk på å skrive seg gjennom noe.

En indre følelse som er helt ufattelig slitsom. Så himla frynsete på innsiden. På utsiden tar jeg meg sammen. Eller er det på innsiden jeg jobber hardest?

For hvordan er det mulig at det faktisk også fungerer på utsiden, ganske greit, når jeg føler at jeg bryter sammen innvendig?

Den indre følelsen kjennes så godt, også er den liksom ikke logisk. Jeg bryter jo ikke faktisk sammen på innsiden. Det bare føles sånn ut. Sånn ut:
Skjelven, anspent, urolig, rastløs, vondt, kvalm, pusten i brystet som en klump, spenner kjeven, kribler i hele systemet, innsiden føles som et åpent sår. Det verker i skuldrene, i nakken, i hele meg. I helspenn. Vil knyte meg sammen, pakke meg sammen, krype sammen.

Angst (link til helsedirektoratets sider om Angst og angstlidelser, for de interesserte).

Utrygghet/ frykt? som leder til stress, angst og sinne – jeg ble litt sint i dag fordi det ble sånn. Sint, frustrert og fortvilet. Det er så vanvittig lite… trivelig. Så lite levelig. Selv om det egentlig er et overlevelsesinstinkt. Oh, the irony. Angst er nyttig i faresituasjoner, for å fornemme fare, for å reagere raskt og komme seg vekk ved behov. Men angst er ikke nyttig når den hindrer deg i å fungere fritt og normalt i hverdagen. Dessuten er det så kort vei til destruktive løsninger for å lindre. Den kortvarige lindringen som bare ikke kan gjøre det bedre på sikt.

Dette er slitsomt. Ufarlig, men slitsomt. Vondt, men ufarlig. Vanskelig, men ufarlig. Normalt, og helt ufarlig.

Jeg forstår at jeg ikke behøver å være redd – det er ingen tigre, løver, bjørner, slanger, skumle mennesker etc i nærheten. Det er ingen fare jeg må vekk fra, ingen brannalarm som går. Det er ingen reell fare. Men kroppen må klare å forstå det også. Roe seg ned, liksom. Den er jo i alarmberedskap. Klar for å løpe. Jeg haster lett fra A til B, unngår øyekontakt og mennesker på gata. Piler unna der jeg kan, fungerer der jeg må. Krevende.

Denne skrivingen her har noe for seg – det føles litt som om jeg leter meg frem til følelsen med ordene, pirker i følelsene med tenkepausene mellom ordene. Så angstknuten løsner litt. Flytter fokus forsiktig, et par millimeter. Løsner det litt, hjelper det litt.

Skrive seg gjennom angst? Skrive seg til trygghet? Forstår litt mer. Puster litt dypere. Slapper litt mer av?

Yogamatta var ikke tilgjengelig nå, kanskje den blir det litt senere. Puh, må slutte, orker ikke mer. Håper på å komme sterkere tilbake :-/ 🙂

Reklamer

På reisefot

Utypisk blogginnlegg: på reisefot.

Kort.
Tidlig morgen. God start. Men sen kveld. Det går. Skal ikke forsove meg 🙂

20140728-092327-33807008.jpg

Innser at det er mye folk på flyplassen. Og at det er stressende!
Så «happy starts here» !

20140728-092538-33938857.jpg

Jeg gleder meg til ferie:-) skal bare slutte å hyperventilere, så går det bedre 🙂 :-/

Dette blir bra, klart før, fikser det nå og. Ferie. Nytt. Frihet. Pause fra det gamle!