Jeg vil huske at det gikk denne gangen også

Dette innlegget skrev jeg i mars, men publiserte det ikke. Kanskje jeg ikke var helt klar for det. Kjente at jeg var klar for det nå.

Jeg kom gjennom nok en tøff periode. Jeg våknet og merket at gardinen var løftet, noe på innsiden var annerledes. Lettere. Lysere. Friere.

Igjen var det lettere å puste, tenke klart, skifte perspektiv, se fremover, tenke positive tanker.

Jeg vil huske at det gikk, denne gangen også.

Og jeg vil ikke skyve under teppet at jeg i et par uker, nesten daglig, tenkte at jeg ikke orker mer. At jeg ikke så noen mening med livet, at jeg ikke så noen fremtid, at jeg ikke kunne forestille meg at noe ville bli annerledes enn hvordan jeg hadde det.

Les mer «Jeg vil huske at det gikk denne gangen også»

Reklamer

Sjakktrekk

Dette var helgens sjakktrekk. Det lureste jeg gjorde, og den aller beste avgjørelsen jeg tok på egne vegne.

SAM_4318SAM_4363

Hyttetur til fjells med anledning til årets første skiturer.

Alternativet hadde med 100 % sikkerhet blitt en meget spiseforstyrret helg. Utslitt og stressa fikk jeg hastepakket en sekk og samlet ski og staver, og dratt til fjells med min aller beste venninne. ❤ Du vet hvem du er.

Jeg visste jeg ikke kom til å angre, og jeg er veldig, veldig takknemlig for denne helgen.

Eie hvert steg, hver kg

Jeg har holdt på å bryte med noen hardtsittende tankemønstre og destruktive vaner en stund nå, og det tar tid å nøste i ting som sitter dypt. Endringene skjer mye mer gradvis enn jeg både forestilte meg og håpet på.

Online-Server-Backup-Disaster-Recovery

MEN de skjer kanskje også så gradvis at jeg får tid til å henge med og tilpasse meg for neste steg. Noe jeg tror er helt nødvendig.

Ved et par anledninger har jeg hørt Åse Minde, som er enhetsleder ved Spiseforstyrrelsespoliklinikken ved Gaustad, si om tilfriskningsprosessen ved spiseforstyrrelser at; «man må eie hver kg».

Jeg tror det er den tøffeste tålmodighetsprøven, for det kan ta så lang tid. Men jeg er i ferd med å forstå hva dette vil si for min egen del. For å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, for å komme seg opp av en skikkelig nedtur, for å jobbe seg ut av destruktiv selvforakt – så må man liksom gjøre veien så til sin egen, at man eier hvert steg, eller hver kg.

Bedringen må komme innenfra. Men veien må også bli levelig.

Det kan ta lang tid blant annet fordi sykdomsbildet kan være sammensatt, bakenforliggende årsaker kan være kompliserte og man kan ha vært syk lenge.

Jeg merker at tid sammen venner og nære, gode samtaler, fine møter med mennesker jeg har møtt på veien, gode opplevelser og erfaringer og utfordringer, er vel så viktig som god og riktig behandling.

Man går stegene selv, men helst ikke alene. Har man både det gode nettverket (venner, familie, kollegaer/ medstudenter, o.l.) og en dyktig behandler man har tillit til, er det kanskje det mest optimale.

Man går stegene selv, men helst ikke alene. Det er en visdom i Bjørn Eidsvågs sang «Eg ser» – som er både vakker og vond.

Da jeg begynte i behandling for spiseforstyrrelsen, så antok jeg liksom at jeg ville havne et sted når jeg ble «ferdig», eller «frisk». Og «da», «når jeg er…», «om litt…», eller «senere…» så skulle det bli bra og ting skulle skje

Men det som er blitt tydelig for meg, er at det ikke nødvendigvis er målet «frisk» som teller, men veien man går mot «frisk». For det handler faktisk om å leve – her og nå.

Jeg var på en temakveld på IKS for flere år siden, og han som var foredragsholder der (klarer dessverre ikke å finne ut hvem det var), snakket om dette. At i en tilfriskningsprosess kan det være nyttig å fokusere på at livet er mer enn spiseforstyrrelsen, og at selv om man har en spiseforstyrrelse så er man som person så mye mer enn «en person med en spiseforstyrrelse». Man er syk/ har en sykdom, men man er også ressursterk, kreativ, engasjert, student, ansatt, søster, sønn, datter, mor, osv. Jeg mener poenget hans var å finne og gripe fatt ting i livet som kan gi og skape mening, også vil spiseforstyrrelsen «bare være med på lasset en stund».

recovery-heart

(Bilder funnet via google)

Morsomme og gode opplevelser

Forrige helg var jeg på Araberhestutstilling i regi av Norsk Araberhestforening. Flotte dyr i fine omgivelser, og godt vær. Ikke dårlig.

Jeg har vært en skikkelig hestejente og det er noe jeg savner og som jeg forsøker å oppsøke i blant.

SAMSUNG CSCSAMSUNG CSC

I uka som har vært, har jeg også vært på kino og sett Marvel´s Ant Man 😀 Jeg oppdaget virkelig denne typen filmer da jeg var deprimert. For meg fungerte det så bra å se action, fantasy, sci-fi, alt som ikke hadde særlig dybde, da jeg var deprimert og livet var kaotisk.

Bildet linker til traileren 🙂

antman-poster

Og på musikkfronten, var jeg på Øyafestivalen på fredag og fikk med meg:

Ida Jenshus («Changes» via spotify)

spotify:track:0td7k6HRL6kMq8YlUvc8pA

Alt-J

Siri Nilsen

Beck

Lars Vaular

Det som er gøy (og praktisk) med festivaler, er at det er så mye musikk samlet på et sted, så muligheten for å oppdage noe nytt er der! Også syns jeg det er så herlig å høre live, de låtene jeg har på repeat. Musikk er noe jeg bruker veldig aktivt i hverdagen.

Når mørket lurer i krokene…

… med de kjente, vonde tankene…

…er jeg i ferd med å innse at jeg har funnet tilstrekkelig med lys til å holde det unna.

En navigering i tanker, for å komme ut av tanker…

…og i tankene finner jeg også lyset og knaggene…

…når jeg minner meg på at jeg har klart å holde mørket unna før…

…og jeg kjenner at knaggene hjelper…

…bare tanken på knaggene hjelper.

Da forstår jeg at jeg har funnet de riktige knaggene…

…og at jeg vil kunne finne dem igjen…

…hver gang jeg trenger dem.

Eller nye…

…når jeg må.