De gode tingene

(Dette innlegget skrev jeg for kanskje ett år siden, men jeg publiserte det aldri. Temaet er fremdeles relevant).

De gode tingene. De som gir glede, påfyll og mening, og som hjelper når det er vanskelig

I løpet av de siste årene, har jeg blitt nødt til å kjenne etter hva som hjelper når det er tøft og hva som kan være gode påfyll. Jeg har også erfart hvor viktig det er å ha sånne gode ting tilgjengelig, for å fylle på og komme seg gjennom når livet blir mye, vanskelig, smertefullt og overveldende. Jeg har skrevet noe om dette i et innlegg om å finne veien ut av depresjon.

Det er så viktig å kunne spille på lag med seg selv og ha gode verktøy tilgjengelig, ting som gjør godt. Uansett om det er når man står til halsen i en depresjon, sliter massee med en spiseforstyrrelse, kjemper mot selvskadetrang, venter på et krevende svar, eller om det er litt vel hektisk i hverdagen. Det er en ressurs å vite hva som hjelper for å ivareta seg selv, som hjelper for å roe ned, trygge, slippe ut stress, og som gir glede og påfyll.

Det finnes ikke én oppskrift som passe alle, men det finnes noe for alle, noe bra som hjelper når livet er vanskelig eller for mye. Jeg erfarer at det er lurt å ha flere ting, og både ting som kan gjøres alene, og sammen andre. Dessuten også ting som krever veldig lite energi og tiltak, når det ikke finnes overskudd, tiltakslyst, driv eller vilje.

Her er noen av de tingene jeg har samlet opp

  • Yoga – gjør at jeg får puste, roe ned og kjenne på kroppen. Når det stormer, kan det kjennes fint å merke kroppens styrke og stabilitet i mer fysisk vinyasa flow, for å oppleve at jeg kan stå støtt. Det er også godt å kjenne til rolig yoga, som kan gi et påfyll når jeg har gått tom.
  • Foto – har hjulpet mot angst og fortsetter å gi mye glede. Jeg tror foto hjalp meg mot angst, fordi det ga et fokusbytte og en kontakt med øyeblikket. Når jeg tar bilder beveger jeg meg også i et roligere tempo. Tanken var aldri at dette var noe jeg skulle bli flink til, så jeg har aldri lagt noe press på meg selv når jeg tar bilder. Da jeg kjøpte meg et systemkamera (Samsung NX300), la jeg lista helt nede på bakken, for å gi meg en aktivitet der jeg kunne stille med blanke ark og uten forventninger til resultater. Jeg ville forfølge en interesse, og hensikten var å prøve, lære, utforske og oppleve. Det gjorde det moro å prøve og feile for å lære. Det er det jeg fortsetter å gjøre.SAM_3876
  • Skrive/ blogge – ord på papir/ skjerm hjelper for å sortere tanker og rydde opp i hodet. Jeg skriver når og hvor som helst ved behov. Det aller meste leses kun av meg. Det gir frihet og avstand til ting. Åpenhet på bloggen gir mye, kanskje ikke bare frihet, men en slags indre styrke. Bloggingen har ført til at jeg begynte å snuse på kreativ skriving. For eksempel for å finne veien rundt selvsensur og skrivesperre. Det kan skape en ny vei inn i det som surrer på innsiden. Det kan lette og løfte litt på ting, så noe nytt får komme frem, og det er spennende.
  • Filmer/ serier – Det er herlig at det finnes så mange filmer uten mye drama og dybde, når livet blir mye drama og smerte. Action og eventyr er lettfordøyelig, underholdende og tilfredsstillende. Dersom kino ikke er et alternativ er jo Netflix, HBO etc bra.
  • Musikk – musikk kan muntre opp, roe ned, gire opp, gi utløp for det vonde. Noen ganger er det så godt å liksom pakke seg inn i myke toner, mens andre ganger er de smertefulle låtene akkurat rett. Det finnes musikk for ethvert humør, og det er musikk som kan løfte meg opp når jeg er nede, eller holde følge med gleden når ting er bra.
  • Mennesker – fine mennesker i livet er som gull i skattekisten. Noen ganger er det fint å slippe å si noe om hvordan ting er, og da er det supert å ha noen å gjøre ting med. Andre ganger er det godt å ha noen som lytter, en å skravle og le med, en som tilbyr en skulder å gråte på, en klem, en tekopp, eller en sofa når det ikke er greit å være alene.
  • Tur/ natur – turer i skog og mark, i parker, i byen. Natur = ❤ Turområder er både lett tilgjengelig og stort sett er det enkelt å komme seg ut.IMG_3284
  • Bokhandelen – å bli inspirerert, kjøpe en bok som vekker interessen, oppdage en ny verden, en god roman, lære noe nytt, finne nye notatbøker, mandalahefter, tegnebøker, skrivesaker, ringpermer og kontorsaker for å organisere. Hvem sier at lykken ikke kan kjøpes for penger 🙂
  • Te – Jeg er kaffeavhengig, men veldig glad i te. Den varmer på en god måte.

Dette er ikke en fullstendig liste eller en oppskrift. Det er vel så mye en påminnelse til meg selv, at det er mye som gjør livet rikt, bra og som hjelper når det er vanskelig. Det er godt å ha i bakhånd.

Hvor er spiseforstyrrelsen nå?

Ja, den er fortsatt i livet mitt, men den har fått mindre plass. Den har ikke en like automatisert plass, og mye mindre tid går med til å tenke spiseforstyrrede tanker.

Det slo meg at på et tidspunkt tror jeg den var både veien og bilen, liksom, mens den nå sitter mer i passasjersetet, baksetet eller til og med i bagasjerommet. Jeg har også opplevd at jeg kjørte fra den, men den dukket opp igjen en stund senere.

Jeg har mer styring og valgfrihet – i motsetning til hvordan det var for noen år siden. Da var det ikke noe valgfrihet, da var det liksom bare én vei, og mye av det jeg gjorde var bare noe jeg gjorde av vane og fordi jeg måtte.

Så spiseforstyrrelsen har mindre kraft nå. Mindre kontroll, men den er der fortsatt i noen grad. Det er en seiglivet prosess å bli fri fra den, og jeg tror det er sånn at jeg blir fri fra den bit for bit. Og at det henger sammen med en gradvis voksende trygghet, selvfølelse og selvtillit.

Det gir jo en mening.

Det er interessant hvordan det å være syk med en spiseforstyrrelse og det å være frisk fra en spiseforstyrrelse, overhode ikke kan sammenlignes med å ha for eksempel hodepine. Da er det dikotomi – enten har du hodepine, eller så har du ikke hodepine.

Men det er absolutt ikke sånn at enten er du syk og har det kjipt med en spiseforstyrrelse, eller så er du frisk og har det bra uten en spiseforstyrrelse.

For – man kan faktisk være spiseforstyrret, og ha det bra – liksom som at mestringsstrategien lever i bakgården, men man har handlingsfrihet og trives stort sett med livet (og hvem har det bra hele tiden?).

Men man kan også være frisk fra spiseforstyrrelsens symptomer, og ha det skikkelig tøft og vanskelig – for eksempel med en lav selvfølelse, negative tanker om egen kropp eller en kjempetung depresjon.

Det er rett og slett ikke så enkelt å si om man er frisk eller syk, siden spiseforstyrrelsen i mange tilfeller kan henge sammen med veldig mye, og den påvirker så mange områder av livet (selvfølelse, jobb, relasjoner, utdannelse, o.l.). Da blir det kanskje enda mer komplekst, og det kan ta enda lenger tid å bli kvitt sykdommen og få god livskvalitet.

Jeg tenker at det er kjempeverdifullt å ha så god livskvalitet som man kan – med og uten sykdom og tøffe dager. Det er krevende, ja, men mulig, ja det tror jeg. Også tror jeg det bygger en slags motstandskraft og utholdelse – at man herdes til å takle det som er tøft. En saktegående prosess.

Men det er kanskje det livet også er – evnen til å leve gjennom det som er vanskelig, ikke bare holde det ut, men leve livet NÅR det er vanskelig. Ikke la seg stoppe, liksom, men fortsette og tråkke seg videre.

Ja, dette ble herlig flytende. Ville si mye, og klarte kanskje å miste den røde tråden.

Men – i forhold til spørsmålet mitt – ja, spiseforstyrrelsen er med, men det er ikke den som styrer alle valgene mine. Og jeg lar meg ikke lenger helt ubevisst styre av den. Når det er sagt da, hvem har til en hver tid kontroll og oversikt på hvorfor de gjør det ene eller det andre?

Jeg er heldig egentlig, som må bli bevisst og kjenne etter en hel del greier:

  • hvorfor trener jeg nå? For å unngå noe? er det på en god følelse? en vond følelse?
  • hvorfor overspiste jeg nå? Kunne jeg gjort noe annet for å roe meg ned?
  • var det trøstespising eller kos? Kunne jeg gjort noe annet for å få det bedre?
  • hvorfor spiste jeg ikke den lunsjen? Hvordan kunne jeg håndtert den stressede situasjonen annerledes?
  • hvorfor kastet jeg opp da? Kunne jeg håndtert det på en annen måte?

også videre

For det å jobbe seg gjennom en spiseforstyrrelse, vekker et helt fjell av bevisstgjøring og innsikt – gjett hvor frustrerende det da er når man allikvel ikke klarer å endre. Når man allikevel bare MÅ ditt eller datt.

Men igjen – tenk på noe i eget liv – gjør du alltid bare det som er bra for deg? Det gjør ikke jeg. Selv om jeg vet det er bra for meg (eller dårlig for meg). Det er normalt, vil jeg påstå.

Nå føler jeg nesten at jeg kunne fortsatt og fortsatt, så jeg tror jeg bare avrunder, så du ikke blir helt lei 🙂

Påminnelse i angstøyeblikk – pust funker

Jeg går ut døren og kjenner det kommer som et smell!

(jeg må vekk herfra, skriker det i hele meg)

Jeg glemmer om jeg puster eller ikke, skuldrene hopper opp til den faste plassen oppe ved ørene og fortsetter oppover. Det skjer automatisk. Tunnelsyn, verden ble plutselig litt… grå?

A N G S T

Jeg ser ikke det som faktisk skjer, jeg ser ikke detaljene – menneskene som går – en og en, i par, grupper – i den retningen de skal, i ulikt tempo. Jeg ser ikke det jeg vet er der: mennesker som haster til bussen, toget eller hvor de skal, som snakker i telefonen med konsentrert mine, som sitter i trappen og røyker. Jeg ser kaos! Jeg ser en truende masse av ting i bevegelse!

Jeg ser etter en utvei! Hva er kjappeste vei bort herfra? Hvordan kommer jeg meg unna?
Pusten? Puster jeg ikke? Hvordan var det igjen? Kroppen er spent fra topp til tå!

Jeg piler i den retningen jeg pleier å ta, blikket i bakken, skuldrene lutet fremover. Ubehaget i kroppen – i hele systemet – kjennes uutholdelig. Hvorfor må det føles så ufattelig, umenneskelig uutholdelig? Snapper etter luft, tårene presser på. Hater alt, hele verden. Meg i den. Den følelsen. Overveldende, altoppslukende. Jeg presses inn i det.

angst

funnet via Pinterest

den følelsen – som om jeg skulle eksplodert om noen kom bort til meg

Men så mister den følelsen (over)taket når jeg sakker farten, stopper, ser meg rundt og puster. For f*ck dette!!!! Det er nesten som om en annen løsning presser seg på, tvinger meg til å stoppe. For jeg er UTSLITT av å være i høyspenn!

breath

funnet via Pinterest

Bakkekontakt

Verden skifter farge når jeg plutselig kan skille ting fra hverandre i den kaotiske bevegelige massen. Jeg ser detaljene jeg visste var der. Mennesker, biler, busser, hunder og barnevogner skiller seg fra hverandre. Verden får form og farge. Og lyd. Og jeg kjenner at jeg har kontakt med bakken.

Pust

Systemet roer seg når jeg våger å stoppe opp, trekke pusten dypt inn og faktisk se meg rundt. Jeg registrerer plutselig at det er litt kaldt, at himmelen ikke er helt overskyet, men også har blå flekker. Jeg kjenner at jeg puster, og at jeg kan trekke pusten igjen. Skuldrene senker seg en smule.

Valg

Jeg kjenner at tankene klarner, at det roer seg litt. Jeg kjenner at jeg har valg, det er flere retninger jeg kan velge. Jeg kan fortsette i et annet tempo. Jeg kjenner at viljen til å endre kommer inn i kropp og hode – viljen til ikke å la angsten styre. Hvilken vei skal jeg ta?

En påminnelse i et angstøyeblikk – pust funker

Jepp. Pust funker. Det ga faktisk en mestringsfølelse. Jeg kjenner at jeg kan stoppe opp, og ikke nødvendigvis la det overmanne meg. Det har skjedd før, det skjedde igjen. OK, så ble jeg skikkelig overveldet først, men så gikk det an å hente seg inn. Dersom jeg kan være litt i forkant, så vil det kanskje bli litt enklere også.

Jeg vet jo at det skal hjelpe: å puste, stoppe opp, pause, ta inn her og nå – men det krever jo virkelig en innsats, og jevn og trutt gjennomføring i praksis. Aktiv bevisstgjøring. Det føltes som en wake up call – en skikkelig sånn «HALLO!!! HADDE DU GLEMT AT DET HJELPER Å PUSTE OG STOPPE OPP?». Jeg hadde visst det!

butterfly

Funnet via pinterest