Jeg vil huske at det gikk denne gangen også

Dette innlegget skrev jeg i mars, men publiserte det ikke. Kanskje jeg ikke var helt klar for det. Kjente at jeg var klar for det nå.

Jeg kom gjennom nok en tøff periode. Jeg våknet og merket at gardinen var løftet, noe på innsiden var annerledes. Lettere. Lysere. Friere.

Igjen var det lettere å puste, tenke klart, skifte perspektiv, se fremover, tenke positive tanker.

Jeg vil huske at det gikk, denne gangen også.

Og jeg vil ikke skyve under teppet at jeg i et par uker, nesten daglig, tenkte at jeg ikke orker mer. At jeg ikke så noen mening med livet, at jeg ikke så noen fremtid, at jeg ikke kunne forestille meg at noe ville bli annerledes enn hvordan jeg hadde det.

Les mer «Jeg vil huske at det gikk denne gangen også»

Reklamer

Menn og spiseforstyrrelser

Jeg var på temakveld om menn og spiseforstyrrelser i regi av Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo) i går, og ble motivert og inspirert til å skrive litt fritt (og helt sikker ganske unyansert) om det.

Under tittelen «Menn om mat, makt og myter bak spiseforstyrrelser» fortalte Morten og Rooy om sine erfaringer. Link til arrangementet her.

De representerer noen grupper som har fått veldig lite omtale: Menn som sliter med en spiseforstyrrelse og mennesker som sliter med en overspisingslidelse.

Les mer «Menn og spiseforstyrrelser»

Om å være åpen om Modum

Jeg har gjort noe, for meg, litt annerledes i forkant av Modum.

Jeg har vært mer åpen om at jeg skal dit. Og det handler om at jeg forsøker å avdramatisere og normalisere dette, for min egen del. For spiseforstyrrelsen gjør at dette kjennes ganske crazy skummelt og vanvittig unormalt. Så mitt sunne og friske jeg, vil ta eierskap, og jobber med å akseptere at det ER sånn det er nå. Nå er livet mitt sånn at jeg har en spiseforstyrrelse som gjør at jeg har fått et behandlingstilbud ved Modum bad.

Les mer «Om å være åpen om Modum»

Gutter og anoreksi

Himmel og hav – respekt! For Andreas som er åpen om sin vei ut av anoreksien på PULS i dag. Og som, SAMTIDIG som han er åpen om et tema som er så tabubelagt – at han har en (liksom) «jentelidelse» (som også rammer gutter og menn) – greier å vise frem hvor inmari sterk sykdommen er, samtidig som han viser blant annet styrken, ambivalensen, angsten, håpet, frykten og troen. Alt som kreves for, og følger med det, å kjempe seg ut av en spiseforstyrrelse. Så utrolig modig gjort! Jeg er takknemlig – også ser jeg samtidig hvor vanskelig det må være å være pårørende, å ikke liksom følge med på svingningene som følger med vektopp- og nedgang, men å fokusere på motivasjonen, styrken, den indre kraften, verdien i personens egne mål.

For det handler jo ikke om vekten! Det handler jo om hvordan man tenker om seg selv, egen verdi, tro på seg selv, tro på hva man kan klare, og å finne tilbake til troen når man føler man feiler. DEN kampen er vel veien ut. Men det er ikke alltid så lett å se det selv midt i stormen.

Kjenner jeg ble så kjempetakknemlig for den dokumentaren – for at han VÅGET og for at han fortalte det på akkurat den måten!!

NRK TV Puls – 09.03.2015 Gutter og anoreksi

Også er det så mye mer å si om dette temaet, og så mange bedre måter å si det på, men nå ble det litt sent. Men se klippet på nrk.no, anbefales virkelig, om ikke linken fungerer herfra.

Andreas fortjener ros og en varm klem for sin åpenhet og ærlighet! Modig! Takk.

Veldig tøft, men også positivt

OK – de siste ukene har vært krevende, og de siste dagene har vært skikkelig tøffe. Det ble kanskje utmattende med nedturen, og så mye på en gang, jeg vet ikke helt. Det er ikke alltid så lett å navigere i hverdagen, og jeg har fremdeles noe å lære i forhold til det å «ta vare på meg selv og ta hensyn til meg selv.»

Det er også ting som ligger under alt kaoset som til tider liksom setter seg fast i meg og overvelder meg. Kaoset – som da ligger oppå og virker som irrasjonell og kanskje umoden atferd – forsterkes, for det er der AV GRUNNER.

Vel, det ble mye nå og jeg gikk på en smell, så nå er jeg skikkelig sliten. Men jeg er i gang med oppbyggingen igjen. Jeg prøver virkelig å gjøre ting som er bra for meg. Sette grenser. Det er tøft, men det er blitt lettere. Blant annet åpenhet kan være tøft, men verdifullt og nyttig. Merket det nå.

Det er jo noe i det, at når du har gjentatt noe og det stadig blir feil, så må man gjøre noe nytt for å kunne skifte spor. Og, ja, jeg gjør det, litt nytt med jevne mellomrom.

Dette med åpenhet er virkelig en reise – og jeg tror det er noe i dette med at når innsiden og utsiden matcher i litt større grad, dvs – når jeg våger å la masken falle litt, så blir det TROSS ALT faktisk litt lettere å leve.

Livet er fullt av utfordringer. Jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan leve med mine. Nå er det kronglete, men jeg tenker at det tross alt faktisk vil gå seg til. Men det er søren ikke enkelt, eller smertefritt, eller behagelig. 🙂 :-/ Da er det godt med et nettverk som kan støtte opp/ plukke opp.