In store entertainment 



 Vanlig lørdag i London, kanskje. På «favorittgata» Oxford st ( :-O) og innom Nike Town, kan man treffe han her i dag.

Reklamer

Sommer, sol, sjø og yoga på taket

4-5 dager med dette var, klisjeaktig nok, balsam for sjelen 🙂
IMG_2971

Sol, sjø, varme – ok, veeeeldig varmt om natten når du ikke helt vet hvor du skal gjøre av deg. Men kroppen smelter (hodet også i blant), så man fungerer litt saktere, litt roligere, litt mindre intensitet.

IMG_2972

Alicante i Spania – nytt sted for meg, et flott feriested. Har vært i området tidligere – i Provence. Samme kystlinje. I Frankrike kaller de den vel Côte d’Azur, i Spania tror jeg den kalles Costa Azul, basically er det jo kystlinjen som går langs sørlige Frankrike og Spania – et paradis for sikkert hundretusenvis av mennesker.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Det var spennende å oppleve et nytt sted, og helt fantastisk på stranda! Jeg innser at jeg elsker å bade og være i vann. I mange år tror jeg det var problematisk for meg å skulle være på stranda, ligge på stranda, vise meg i bikini. Jeg har ikke tenkt så mye på det, men jeg tror det har ligget der i bakgrunnen som en demper, en skygge. Noe som har gjort det lite fristende å dra på stranda, og vanskelig å være til stede i øyeblikket for å nyte her og nå. Vanskelig å slappe av og nyte øyblikket når du hele tiden er i hodet og tenker, sammenligner og graver nedover i dystre, kjipe tanker.

Om dette ikke er 100% problemfritt enda, så er det i hvertfall uendelig mye enklere å ikke la det hindre meg. Det har jeg merket de siste 2-3 årene når jeg har vært på stranda om sommeren. Gleden over å være i vannet overskygger totalt frykten, usikkerheten, skammen ved å vise seg i bikini.

Jeg ELSKER virkelig å være i vannet – være vektløs, flyte med bølgene, leke med bølgene, svømme under, gjennom og over store (men ikke for store 😀 ) bølger, svømme under vann, ligge på ryggen og se på himmelen. Vektløs, fri, leken, sterk nok til å holde seg oppe, og samtidg redd for havets enorme krefter, der en selv blir så uendelig liten og svak. Følelsen av å bli omfavnet av dette uendelige store, varme (helst 🙂 ) vannet. Dypet. Du blir så liten. Det er så befriende. Elsker det. Totalt her og nå.

Frihet.

Yoga ble også med til Spania. Det var bare naturlig å ta med matta, prøve selv, utforske og gjøre det som fristet og lå tilgjengelig. Så det har blitt litt yoga, på egen hånd, på et tak, med fantastisk utsikt, om morgenen, med varm vind og en gradvis varmende sol som stiger høyere og høyere på en nydelig himmel. Lyset var fantastisk, så inmari blått, skarpt, lyst, sterkt. En annen opplevelse enn å være i et yogastudio. Har hørt andre snakke varmt om dette, nå har jeg opplevd det selv. Takknemlig.

IMG_2974

Takknemlig for turen, selskapet, muligheten og opplevelsene.

Ny, ukjent og annerledes yoga

I går havnet jeg på en klasse i kundaliniinspirert yoga. Noen som har vært borti dette? Jeg var clueless, men veldig nysgjerrig.
Dette står det på nettsiden til triyoga om kundalini:
«A comprehensive teaching of exercises, breathing, meditation and mantras introduced to the west by Yogi Bhajan as ‘the mother of all yogas’.»

På starten av timen sa læreren at vi kom til å bruke ca 30 min til chanting på slutten av timen, og jeg tenkte «ok, hvorfor ikke».

Timen føltes ganske meditativ, den var langsom og med mye, intens pusting. Veeeeldig rart å prøve å forklare. Også husker jeg ikke hva pusteteknikken heter. Men vi skulle puste hurtig ut og inn av nesen, og magen skulle gå inn på utpust.
Vi gjorde få posisjoner som vi holdt lenge, mens denne pusten skulle opprettholdes. Det føltes litt rart ut, men samtidig helt greit. No harm, liksom.

Det var greit å fokusere kun på pusten, det krevde faktisk all min oppmerksomhet å holde den gående, og da ble det litt meditativt (og stille i hodet).

På slutten av timen fikk vi utdelt en tekst på sanskrit (antar jeg) med engelsk oversettelse/ forklaring under. Følelsen av teksten var godhet og vennlighet, klarer ikke forklare det bedre.
Denne sang vi gjennom 3 ganger mens vi satt i sirkel. Det høres kanskje sært ut, men det var egentlig litt befriende.

Det var fint å se folk sitte i sirkel og synge på et fremmed språk i et øyeblikk, og i neste øyeblikk ser du dem med dress, hæler og stresskoffert på vei ut døren.

Jeg gikk derfra med en litt rar følelse, ny, ukjent, litt trist, litt glad, annerledes. Ikke på noen stor eller voldsom måte, bare litt annerledes.

Føler at timen i går ga meg en ny opplevelse av yoga. Annerledes. Nytt. Noe annet.
Dette ble yogafumlende. Tilføyer noe nytt til Londonturen. Nytt, ukjent og annerledes. Hvorfor ikke?