Noen ganger kan man kanskje bare skrive noe

uten at det skal bety noe eller ha noen spesiell mening. Skrive noen ord, for å opprettholde og ufarliggjøre.

Kanskje for å bryte en slags skrivesperre eller skrivesensur?

Noen ganger kan man kanskje bare skrive noe for å bryte vei for andre tanker som egentlig vil frem? Så får de komme når de er klare, veien er ryddet.

Fordi skriving også er gøy.

Og kanskje i blant bare kan få være litt meningsløst og fritt ordfyll på en skriblemandag.