Hvordan har du det, egentlig?

Hvordan har du det, egentlig?

Hvilket svar vil du ha? Det korte eller det ærlige?

Det ærlige.

Jeg er så lei av det ærlige. Jeg er lei av at det er sånn det er.

Jeg skjønner hva du mener.

 

Takk

 

Advertisements

De gode tingene

(Dette innlegget skrev jeg for kanskje ett år siden, men jeg publiserte det aldri. Temaet er fremdeles relevant).

De gode tingene. De som gir glede, påfyll og mening, og som hjelper når det er vanskelig

I løpet av de siste årene, har jeg blitt nødt til å kjenne etter hva som hjelper når det er tøft og hva som kan være gode påfyll. Jeg har også erfart hvor viktig det er å ha sånne gode ting tilgjengelig, for å fylle på og komme seg gjennom når livet blir mye, vanskelig, smertefullt og overveldende. Jeg har skrevet noe om dette i et innlegg om å finne veien ut av depresjon.

Det er så viktig å kunne spille på lag med seg selv og ha gode verktøy tilgjengelig, ting som gjør godt. Uansett om det er når man står til halsen i en depresjon, sliter massee med en spiseforstyrrelse, kjemper mot selvskadetrang, venter på et krevende svar, eller om det er litt vel hektisk i hverdagen. Det er en ressurs å vite hva som hjelper for å ivareta seg selv, som hjelper for å roe ned, trygge, slippe ut stress, og som gir glede og påfyll.

Det finnes ikke én oppskrift som passe alle, men det finnes noe for alle, noe bra som hjelper når livet er vanskelig eller for mye. Jeg erfarer at det er lurt å ha flere ting, og både ting som kan gjøres alene, og sammen andre. Dessuten også ting som krever veldig lite energi og tiltak, når det ikke finnes overskudd, tiltakslyst, driv eller vilje.

Her er noen av de tingene jeg har samlet opp

  • Yoga – gjør at jeg får puste, roe ned og kjenne på kroppen. Når det stormer, kan det kjennes fint å merke kroppens styrke og stabilitet i mer fysisk vinyasa flow, for å oppleve at jeg kan stå støtt. Det er også godt å kjenne til rolig yoga, som kan gi et påfyll når jeg har gått tom.
  • Foto – har hjulpet mot angst og fortsetter å gi mye glede. Jeg tror foto hjalp meg mot angst, fordi det ga et fokusbytte og en kontakt med øyeblikket. Når jeg tar bilder beveger jeg meg også i et roligere tempo. Tanken var aldri at dette var noe jeg skulle bli flink til, så jeg har aldri lagt noe press på meg selv når jeg tar bilder. Da jeg kjøpte meg et systemkamera (Samsung NX300), la jeg lista helt nede på bakken, for å gi meg en aktivitet der jeg kunne stille med blanke ark og uten forventninger til resultater. Jeg ville forfølge en interesse, og hensikten var å prøve, lære, utforske og oppleve. Det gjorde det moro å prøve og feile for å lære. Det er det jeg fortsetter å gjøre.SAM_3876
  • Skrive/ blogge – ord på papir/ skjerm hjelper for å sortere tanker og rydde opp i hodet. Jeg skriver når og hvor som helst ved behov. Det aller meste leses kun av meg. Det gir frihet og avstand til ting. Åpenhet på bloggen gir mye, kanskje ikke bare frihet, men en slags indre styrke. Bloggingen har ført til at jeg begynte å snuse på kreativ skriving. For eksempel for å finne veien rundt selvsensur og skrivesperre. Det kan skape en ny vei inn i det som surrer på innsiden. Det kan lette og løfte litt på ting, så noe nytt får komme frem, og det er spennende.
  • Filmer/ serier – Det er herlig at det finnes så mange filmer uten mye drama og dybde, når livet blir mye drama og smerte. Action og eventyr er lettfordøyelig, underholdende og tilfredsstillende. Dersom kino ikke er et alternativ er jo Netflix, HBO etc bra.
  • Musikk – musikk kan muntre opp, roe ned, gire opp, gi utløp for det vonde. Noen ganger er det så godt å liksom pakke seg inn i myke toner, mens andre ganger er de smertefulle låtene akkurat rett. Det finnes musikk for ethvert humør, og det er musikk som kan løfte meg opp når jeg er nede, eller holde følge med gleden når ting er bra.
  • Mennesker – fine mennesker i livet er som gull i skattekisten. Noen ganger er det fint å slippe å si noe om hvordan ting er, og da er det supert å ha noen å gjøre ting med. Andre ganger er det godt å ha noen som lytter, en å skravle og le med, en som tilbyr en skulder å gråte på, en klem, en tekopp, eller en sofa når det ikke er greit å være alene.
  • Tur/ natur – turer i skog og mark, i parker, i byen. Natur = ❤ Turområder er både lett tilgjengelig og stort sett er det enkelt å komme seg ut.IMG_3284
  • Bokhandelen – å bli inspirerert, kjøpe en bok som vekker interessen, oppdage en ny verden, en god roman, lære noe nytt, finne nye notatbøker, mandalahefter, tegnebøker, skrivesaker, ringpermer og kontorsaker for å organisere. Hvem sier at lykken ikke kan kjøpes for penger 🙂
  • Te – Jeg er kaffeavhengig, men veldig glad i te. Den varmer på en god måte.

Dette er ikke en fullstendig liste eller en oppskrift. Det er vel så mye en påminnelse til meg selv, at det er mye som gjør livet rikt, bra og som hjelper når det er vanskelig. Det er godt å ha i bakhånd.

Små steg kan virke ubetydelige

Men så går det litt tid, og de små stegene viser seg å utgjøre en stor forskjell.

Det er ikke alltid lett å spore tilbake og se alle de bittesmå grepene man tok, som resulterte i at veien tok en så veldig ny retning.

Som resulterte i at du plutselig innser at du tenker helt nytt om hvordan du møter utfordringer.

believeinyou

Og «bare» det å tenke nytt om utfordringer gjør, i tillegg til at du får mange nye erfaringer, at du får en ny innstilling til deg selv, og til livet.

Dette bildet resonnerer godt om noen ting som foregår i mitt liv om dagen. Jeg forsøker å klappe meg selv på skulderen for innsatsen, og glede meg over at jeg har kommet til det trappetrinnet jeg har.

Resten kommer når det kommer. Jeg håper jeg kan dele noe om det her på bloggen – får samle meg litt om det 🙂

Nå nyter jeg en god periode. SAM_4435

5 dager

… kan gjøre en forskjell. Det var også lenge nok til å merke om det har skjedd en forskjell.

I slutten av oktober var jeg på en 5 dager lang yogaworkshop, og to ting skjedde. Det ene planlagt, med noen betenkeligheter, det andre helt uplanlagt, med positive konsekvenser.

Planlagt – 5 dager yogaworkshop, 5 dager uten «vanlig» trening.

Det er et eksperiment jeg ikke har testet på kanskje 2 år. Jeg pleier med andre ord å trene i løpet av 5 dager. Så fra et spiseforstyrret/ treningsanspent standpunkt var dette et interessant og ganske spennende prosjekt. Det medførte en viss irritasjon/ angst/ uro å legge igjen løpeskoene.

Det viste seg allikevel å gå ganske så bra. Yogaen gir liksom alltid så mye mer enn jeg tror og kan forestille meg. Yogaen hjalp meg å håndtere uro som kanskje dukket opp som et tegn på manglende utløp for rastløshet ved trening, eller som løsnet pga yogaen, og bidro til å gjøre det overkommelig å ikke trene noe av det mer vante på 5 dager.

Det var en positiv erfaring, og interessant. Jeg kjente at det gikk å ikke trene fordi jeg lot meg selv oppleve det. I tillegg ble yogaen enda rikere og  mer interessant. Den lar meg kanskje ane hvor mye som er uoppdaget i meg. Noe sånt.

Uplanlagt – 5 dager uten kaffe, og starten på kaffeavvenning

Det skjedde helt uplanlagt og som en konsekvens av at dagene var fyllt opp med yoga. Kaffe fristet bare ikke. Og på kveldene hadde jeg ikke lyst til å våkne ved hjelp av koffein, heller ikke om morgenene.

Og dette var ikke noe jeg tenkte jeg ville klare å fortsette med, men så gjorde jeg det og. En arbeidsuke passerte uten kaffeinntak, og en til og en til.

Og jeg merker at det har vært en befrielse å bryte det mønsteret såpass lenge at jeg har kjent på hverdagen, rutiner og vaner uten kaffe.

For jeg har vært kaffeavhengig i så mange år. Og jeg har brukt kaffe på negative måter, som falsk energi, for å opprettholde et stress og høyt tempo, som trøst, som trygghet. Det er mye trygghet i en vane.

Nå erfarer jeg at jeg ikke behøver kaffe for å opprettholde et høyt tempo, og jeg har kanskje hatt et mer jevnt energinivå. Litt vanskelig å si hva som skyldes hva. Totalen påvirkes jo av mer enn kaffe.

Etter noen dager med hodepine, som kanskje skyldtes kaffeavvenningen, eller dehydrering, eller muskelspenninger, eller, eller, eller… Så har jeg ikke hatt vondt i hodet, eller egentlig heller lyst på kaffe.

Så det var en positiv uplanlagt endring.

Interessant hva 5 dager kan gjøre for å løsne på et mønster.