1 år siden

I dag er det 1 år siden sist jeg selvskadet ved å kutte meg.  Det har faktisk gått 1 år.

Det har vært mange ganger hvor jeg har vært veldig nære. Det har vært krevende, samtidig som jeg etterhvert har tenkt at det ikke egentlig fungerer lenger. At det ikke vil gi meg det jeg egentlig har behov for. At selvskadingen ikke gir meg den samme effekten som jeg har fått, eller har hatt behov for, tidligere. Jeg vet ikke om jeg aldri vil komme til å selvskade igjen, men det kjennes stadig mer sannsynlig at jeg har lagt dette bak meg. Jeg stoler mer og mer på det.

Det var ubevisst at jeg startet den kampen for å slutte for ett år siden. Jeg oppdager at jeg kommer langt med trass og stahet. Og økende egenomsorg.

Det bygger kanskje en utholdenhet og et grunnlag å stadig gjøre noe annet, hver gang behovet for å selvskade har dukket opp. Jeg har hatt god hjelp fra yogaen og jeg har utfordret meg ved å møte triggersituasjonene på nye måter. For de har jo dukket opp.

Det har ikke vært lett, og det er bare jeg som kan kjempe denne kampen. Men:

Det er mange ting, opplevelser og mennesker som har bidratt til at jeg har klart ett år uten. Jeg har tatt noen avgjørelser, som har vist seg å være veldig bra – og den mestringsfølelsen har vært god.

Det er vanskelig å oppsummere på en ryddig måte alt som har bidratt til dette. Jeg har møtt kjente situasjoner på en LITT annen måte. Vært litt mer til stede i meg selv. Stått litt stødigere i gamle runder. Pustet mer. Tålt mer. Utfordret meg en god del på å stå i følelser. Gått kjente tankemønstre i møte med en litt ny vinkling. Hatt en samtale som har gitt noe, påvirket litt. Hørt en podcast som har gitt et nytt perspektiv. Fått en bekreftelse på noe som har lappet et hull som ikke egentlig hang sammen med bekreftelsen.

Å lappe sammen selvfølelsen, skjer kanskje litt, ofte, sakte, jevnt og ujevnt over tid? Det tar tid. Det fungerer da, jeg tror det. Jeg kjenner det.

Jeg hadde kanskje ikke kunnet feire ettårsdag i dag, om jeg ikke hadde gjordt en vesentlig endring i behandlingssituasjonen jeg stod i for 1 år siden. Da var det rett. Å ha tillit og en god kjemi med den behandleren som skal slippe så langt innpå, har vært avgjørende. Ny situasjon er bra. Det har også hjulpet mye å ha bra mennesker rundt meg, både privat og på jobb.

1 år. Jeg er glad for det.

Advertisements

3 thoughts on “1 år siden

  1. Godt å lese.
    Godt jobbet!
    En ta-vare-jobb, er det du gjør.
    Viktig – og vanskelig.
    og så gir det litt mot til meg meg, når jeg går med fram-og-tilbakeskritt i en «jobb» som ligner.
    Gode ønsker!

    Likt av 1 person

    • Hei, I! Det er veldig hyggelig at du fortsatt følger med, selv med lange pauser og sjeldne oppdateringer på bloggen. Det blir bare sånn i blant.

      Takk for det du skriver. Ja, det er en ta-vare-på-jobb, som kan være så inmari vanskelig å holde ut. I blant er det vanskeligste å komme i gang, og så er det å holde ut. Det er godt å kjenne at det virkelig hjelper. For det er tøffe runder i blant, og da krever det en dose stahet, avledningsmanøvre og egenomsorg (helst) å komme seg gjennom.

      Jeg ønsker deg all mulig lykke til på din egen sti. Håper du har gode knagger (både ting og mennesker) som hjelper deg. Det merker jeg jo at har mye å si.
      Gode ønsker for sommeren 🙂

      Lik

      • takk!
        Ja – jeg har gode «knagger» og blir nok stadig mer bevisst på dem / på å gi meg selv – eller ta imot – det som gjør godt.
        og, ja – jeg følger stadig med på det du skriver – det gir både gjenkjennelse og nye perspektiver.

        Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s