6. Hvordan ble yoga mitt selvhjelpsverktøy?

Hvordan yogaen har vært med, har endret seg gjennom alle disse årene. Yogaen har nok alltid vært et positivt innslag, men det er de siste 2-3 årene at det er blitt bevisst selvhjelp. Dette ble et langt innlegg, og svaret er sammensatt.

img_2811

  • For å bli myk/ få mindre vondt
    • Det var i forbindelse med dansingen at jeg prøvde yoga, og en motivasjon var å bli myk og avslappet.
    • Etter år med mye dansing, var kroppen blitt en anspent knute og jeg hadde mye vondt. Det var en del av dansehverdagen; såre og stive muskler, sår og blåmerker på rare steder, vondter her og der.
    • Noen av vondtene var skader (som en strekk) eller overbelastninger (som beinhinnebetennelse), og da kunne yoga virke lindrende og gi kroppen litt avlastning og annet, positivt påfyll.
  • Lære å puste
    • At det er sammenheng mellom pust og en avspent/ avslappet kropp tok tid å føle på kroppen. Jeg hadde erfaring med at en veldig oppvarmet og fysisk aktiv kropp var avspent og føltes myk og bevegelig, mens en kald og rolig kropp var anspent, stiv og vond.
    • Gjennom dansetreningen fikk jeg høre at jeg «ikke pustet», og jeg ble veldig fokusert på at jeg «pustet feil», og ville endre på det.
    • Det er jo ikke riktig at jeg ikke pustet. Vi puster jo så lenge vi lever, men det som lå i dette «du puster ikke», var at pusten min satt svært høyt oppe i brystet og at jeg var veldig anspent.
    • Når jeg puster mest med skuldrene og øverste del av brystet, og også bruker muskler i området når jeg puster på en anspent måte, så vil det sette seg mye spenninger der og gjøre vondt. Og jeg hadde mye vondt i nakke og skuldre.
    • Så veien inn til yoga var preget av et sterkt ønske om å bli mykere og mer avslappet og anspent. Og kanskje jeg også kunne klare å «lære» å puste «riktig».
    • Gjennom yoga har jeg blitt oppmerksom på at det finne mange måter å puste på, og mange ulike måter å fokusere på pusten.
    • Det er ingen rett eller gal pust, men vi har pustemåter som er mer hensiktsmessige enn andre – avhengig av situasjon.
  • Bli flink yogi
    • Det er vanskelig å legge til side egen personlighet og vaner ved oppstart av en ny aktivitet. Så yogaen var i mange år preget av ønsket om å bli bedre, få til, klare alt, og ikke ta pauser, og sammenligning (hva gjør de andre på sine matter?).
    • Jeg hadde ikke en klar tanke om «nå er det nok», eller at det bare er jeg som kan vite hvor min grense gikk og dermed sette den.
    • Jeg presset meg ofte til å gjøre noe, fordi jeg ikke skjønte når det var greit å ta pause. Og da «sluttet jeg» ofte å puste. Posisjonen ble viktigere enn å ha med pusten hele veien.
    • Det har vært en sakte endring mot at yogaen stort sett er blitt et rom for avspenning, utforsking og det å rette oppmerksomheten mot pusten og innover, og at sammenligning med andre blir lite relevant.
    • Det er interessant å tenke at «en flink yogi» er ikke en som gjør alt, får til alle posisjoner og aldri tar pauser, men kanskje heller en som lytter til kroppens behov, setter grenser, justerer praksisen etter dagsform, utfordrer innenfor egne rammer i eget tempo, og beveger seg mellom ytterpunktene av alt-intet.
  • Treningsutbytte (styrke, fleksibilitet)
    • Da jeg fikk treningsforbud var det veldig bra å kunne ty til fysiske yogaformer, som Ashtanga yoga og Vinyasa flow.
    • For yogaen var hard nok, og jeg kunne kjenne at kroppen fikk jobbe.
    • Samtidig fikk jeg de gode yogaeffektene som fokus på pusten, på her og nå, påminnelser om å lytte til kroppen, og avspenning i Savasana.
    • Så selv om jeg tviholdt på tanken om trening for treningsutbytte og «trening må være intensiv hardtrening», så lærte jeg samtidig mer og mer å kjenne innover og slappe av.
    • De fysiske yogaformene gir både styrke og fleksibilitet, samt fokus og pust –  og det var en kjempegod pakke.
  • Roe ned/ avslapning
    • Da jeg var mest stresset, var det vanskelig å slappe av, også på yoga. Og særlig om yogaen var rask og veldig dynamisk. Rask, kort pust og fysisk aktivitet aktiverer kroppen, mens rolig og langsom inn- og utpust roer ned systemet (ved å aktivisere det parasympatiske nervesystemet).
    • Samtidig var det skummelt å slappe av for mye.
    • Med en spiseforstyrrelse kan det virke svært skummelt å avspenne og roe ned, da spiseforstyrrelsen ofte kan gi en følelse av kontroll og forutsigbarhet, mens avspenning og avslapning kan virke helt ukontrollert.
    • Det tar tid å roe ned, og det kan ta tid å stole på kroppen. Både stole på at kroppen kan slappe av (at det ikke er farlig) og at en avslappet kropp også kan vekkes igjen for aktivitet.  At «av» ikke betyr «av for alltid», eller egentlig «av», men heller kanskje «ned litt».
    • Det kan ta lang tid å stole på, og jeg har hatt en stor frykt for at avslappet =  følelse av å flyte utover = tap av kontroll = vektøkning.
    • Når en stresset, gira og anspent tilstand er det man kjenner, så blir det trygt og forutsigbart, mens en endring til mer avslappet, kan virke utrygt – fordi det er ukjent og dermed uforutsigbart og ukontrollerbart. Hva finnes i et avslappet landskap?
    • Dermed klarte jeg ikke å gjøre «bare yoga» over lengre tid, jeg behøvde å holde på også annen trening, for å ha en følelse av kontroll.
    • Det tar tid å endre atferd og vaner, og da tar det også tid før endringene føles i kroppen.
    • Jeg erfarte etterhvert at jeg behøvde rolig og langsom yoga for å klare å kjenne at jeg slappet av – mer om Yin yoga og Restorative yoga senere 🙂
  • Å lande på matta
    • Det var ikke bare-bare å lande på matta, når det var første gang på lenge at jeg stoppet opp og at det jeg holdt inne fikk anledning til å komme ut.
    • Det har vært ganger der jeg har kommet, rullet ut matta og så begynt å gråte. Fordi det var da det kunne komme.
    • Det har også vært på matta at det VAR rom for det.
    • Det kunne virke litt overveldende og skummelt at det skjedde, fordi det virket uforutsigbart og ukontrollerbart.
    • Selv om det ikke var så enkelt alltid, så var det på et vis litt greit. Etterhvert.
    • Jeg har opplevd at yogaen vekker ulike ting, og det kan kreve navigering.
    • Jeg har alltid fortalt meg selv at det er ikke yogaen i seg selv som gjør meg verre, men yoga kan vekke ting, som kan være vondt, og vanskelig å håndtere (på samme måte kanskje, som terapi).
    • Etterhvert som jeg brukte yogaen mer bevisst, ble kjent med Terapeutisk yoga, lærte mer og ble klar over at gjennom pust og avspenning og fysiske yogastillinger kan man få kroppslige reaksjoner som kan vekke vonde minner og følelser, har jeg også blitt nysgjerrig på dette og blitt klar over at gjennom yoga, kan dette også rommes. Det krever en bevisst og kyndig yogalærer.
      • Et eksempel er at en fysisk posisjon og aktiv pust kan vekke sårbarhet (for eksempel ulike bakoverbøyninger), samtidig kan en annen fysisk posisjon og en annen pusteteknikk roe ned systemet (for eksempel barnet/ ulike fremoverbøyninger og langsom inn- og utpust).
    • Da jeg ble klar over dette, ble det enklere å lande på matta.
SAMSUNG CSC

Utforsket balansen 🙂

  • Møte seg selv på matta
    • Det å møte sine vante mønstre på matta kan by på en trygg og leken arena for å utforske de reaksjonene som dukker opp.
    • Ved å møte perfeksjonisme med undring og vennlighet, gjør at det kan bli mulig å se sine egne høye krav som noe fint som kan få en pause på matta – er det så farlig om man faller ut av en balanseøvelse, sånn egentlig? Eller om man ikke klarer å binde den armen rundt kroppen akkurat i dag? Kan hende går det neste gang.
    • Det å være redd for å ta pauser kan gi ny mestringsopplevelse – om man leker med å sette noen grenser, i stedet for å pushe på. Er det egentlig krise om man la seg ned i barnet litt for tidlig og ble liggende litt lenger? Neste gang kan grensen settes et annet sted.
    • Jeg hadde en aha-opplevelse for et par år siden. Jeg var på vei inn i en ny yogastilling, og læreren sa at vi kunne bruke puter eller tepper for å støtte opp og gjøre stillingen mer komfortabel. Og jeg husker at jeg så på puten og tenkte at jeg ikke kunne bruke den. Hva var det jeg fratok meg selv, husker jeg at jeg tenkte? Hvorfor skulle jeg ikke gi meg selv den støtten?
    • Sånne ting kan dukke opp, og de kan utforskes på en veldig ufarlig matte, og det er ikke noe som er rett eller galt. Det er bare prøving og utforsking, og lek og yoga. Som på sikt kan gi overføringsverdi til livet utenfor matta.
  • Finne ro i Savasana
    • Savasana – yogaens gullkort. Integrere, erfare effekten, oppleve ro, og tåle å ligge stille, uten å gjøre noe.
    • Avspenningen i Savasana på slutten av hver klasse kunne bli de få magiske minuttene der kroppen virkelig fikk slappe av, og jeg hadde god samvittighet for jeg hadde tross alt gjort en hel yogaklasse først. Det var noe jeg kunne se frem til gjennom hele klassen, å få lov til å stoppe opp og slappe av.
    • Etterhvert som avspenning blir knyttet mer til noe positivt og godt, så er det blitt enklere å finne ro i Savasana, og på matta (og i livet generelt).
    • Erfaringsmessig kan det være veldig interessant å merke seg hvordan det føles å ligge på matta før klassen starter, og så kjenne etter hvordan det føles etter klassen. Legge merke til pusten, tanker og kroppen før og etter.
  • Yogalæreren
    • En god yogalærer er en du har lyst til å komme tilbake til.
    • Det er flere faktorer som spiller inn om man kommer tilbake til en time/ lærer.
    • Yogaen og læreren og din egen opplevelse er gjerne det som avgjør. Det kan være noe læreren sier eller måten det sies på, stemningen på klassen, tempoet på undervisningen, hvilke posisjoner som gjøres, at noe treffer deg på en måte som gjør at du får en aha-opplevelse, at det føles godt i kroppen etterpå, at læreren klarer å skape et trygt rom.
    • Å finne en god yogalærer man liker, kan ta tid – og det krever en liten innsats, f. eks. ved å ta noen prøvetimer. Heldigvis har de aller fleste steder enten drop in-klasser, prøvetimer, eller introtilbud av typen «prøv oss i 2 uker for 400,-«.
    • Det er smart (og moro) å teste ulike yogalærere og yogaretninger
    • Sjekk nettsider for å se hvilket yogatilbud de ulike stedene tilbyr
    • Ring en yogalærer du er nysgjerrig på å prøve ut, og hør hvordan h*n legger opp sine klasser (var et godt tips fra en venninne)
    • Jeg har vært innom mange ulike yogalærere opp gjennom. Jeg har blitt anbefalt noen og jeg har snublet over noen som jeg husker mange år senere, og jeg har funnet noen fordi jeg ønsket å prøve en bestemt klasse, et kurs eller et yogastudio. Noen blir med lenge, noen i en periode pga et kurs, og det er noen man ikke kommer tilbake til.
    • For meg kan en god yogalærer for eksempel være en som gir meg en klasse der jeg kan få en god eller ny opplevelse (enten umiddelbart, eller ved at det får vokse på meg over tid), og at også kroppen fikk et godt utbytte, og at læreren legger til rette for at jeg kan ta hensyn til hva kroppen min trenger i dag. Samtidig kan dagsformen spille inn på om det var en god yogaopplevelse. Det er mye mer jeg kan si her, merker jeg, men dette er langt nok 😉
    • Så kan det være greit å tenke på at yogalæreren som regel ikke er en fysioterapeut, terapeut, lege eller kiropraktor (selv om noen også er det) – og skal ikke lege eller fjerne noe.  Men det er viktig at yogalæreren kan komme med forslag for justeringer du kan gjøre i ulike stillinger. Eller støtter deg i å utforske hva din kropp er komfortabel med. Og kan veilede i posisjoner om du har en skade eller noe som må tas hensyn – en strekk, en ryggplage, en vond skulder o.l.
    • Har du en skade eller noe du må ta hensyn til, si fra før klassen starter, så kan læreren være oppmerksom og vise deg alternativer underveis. Ofte er det  mange deltakere på klassen og læreren rekker ikke å se alle gjennom hele timen, derfor er det lurt å si fra før klassen.
  • Oppdaget flere yogaretninger
    • Etterhvert som jeg har holdt på med yoga, så har jeg også blitt klar over at det finnes så veldig mange yogaretninger. Det har vekket en nysgjerrighet og en glede – det finnes yoga for et hvert energinivå 🙂
      • Det er fysisk yoga som Bikram, Ashtanga, vinyasa flow, jivamukti yoga, hot yoga.
      • Det er yoga som kombinerer meditasjon og mantra-sang, som blant annet Kundalini Yoga
      • Også er det helt fantastisk å vite at det finnes yoga som Yin yoga og Restorative yoga – som jeg kommer mer tilbake til senere.

Det er tilfeldigheter, ulike erfaringer og opplevelser, interesse og nysgjerrighet, som gjorde at yogaen ble med hele veien og er blitt mitt selvhjelpsverktøy, anker og trygge sted, som jeg kommer mer inn på i neste innlegg.

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s