Yoga for enhver anledning

Jeg tror jeg virkelig har oppdaget at det finnes yoga for alle anledninger. Dette blir et rablete innlegg om yoga. Jeg er takknemlig for yoga.

Da jeg startet med yoga var det for å bli myk, kanskje lære å puste litt (om jeg var heldig), Men i hovedsak for å bli myk.

Da jeg fikk beskjed om at jeg behøvde å ta det med ro og ikke trene så mye, brukte jeg yoga innledningsvis for å trene det jeg kunne. Få ett eller annet treningsutbytte, liksom. Så jeg har gjort en god del fysisk krevende yoga, som Bikram, Ashtanga, vinyasa flow, jivamukti yoga, hot yoga, iyengar o.l.

Men på den yogaveien, som startet for vel 15 år siden, har jeg også oppdaget andre yogatyper. Deriblant yin yoga.

Yin yoga var en utfordring, samtidig som jeg lengtet etter å kunne få slappe av. På yin yoga tilbringer man 2-5 minutter i hver posisjon, og alle overganger gjøres på en rolig og oppmerksom måte. Nå føles det helt fantastisk å vite at det finnes noe sånt, men da jeg begynte med det var det en tålmodighetsprøve uten like.

Det var så mye som kicka inn da jeg skulle ta det med ro, puste og fokusere innover:

  • sammenligning
  • prestasjon
  • perfeksjonisme
  • irritasjon
  • utålmodighet
  • flukt
  • puste»problemer»

Det har vært en lang reise. De tingene der var jo ikke fremmed på en ashtangatime heller.

Etterhvert som jeg har blitt bedre kjent både med yoga og med meg selv, har jeg erfart at jeg kan finne yoga for alle anledninger.

Det var veldig fint og nyttig å kunne ty til de fysiske yogaformene da jeg stresset over ikke å få trene hardt. For yogaen var hard nok, og samtidig fikk jeg de gode konsekvensene som fokus på pusten, på her og nå, og på å gjøre det som kroppen var klar for. Jeg lærte altså mer og mer å kjenne etter og slappe av. Selv om jeg tviholdt på treningsintensiteten en god stund.

De fysiske yogaformene gir både styrke og fleksibilitet, samt fokus og pust – og er en kjempegod pakke. Og jeg er glad i det. Samtidig er det ikke alltid det jeg ønsker, eller kanskje trenger.

Noen ganger kan det være digg å ikke måtte balansere i treet og danseren eller gjøre tusen chaturangaer og trene arm- og overkroppstyrke i delfinen. Noen ganger kan det være fint å r o e  n e d.

Har jeg erfart.

Etterhvert så er avspenning og pust blitt kanskje minst like viktig som styrke og kondisjon. Fordi jeg merker at det er bra for kroppen. Med tid og øvelse er det også blitt enklere å fokusere på pusten og hva kroppen er klar for, når jeg gjør yoga. Fremfor å sammenligne, presse på og perfeksjonere.

Så listen over er blitt enklere. Ting forsvinner ikke bare uten videre, men de har blitt mindre viktige og byttet form.

Perfeksjon kan for eksempel gå over til å bli en søken etter det kroppen vil gjøre. Utfordringen med pusten kan bli en utforsking på når (og hvor) pusten stopper og når (og hvor) den flyter friere.
Utålmodighet og irritasjon forteller noe. Jeg kan velge hvordan jeg vil møte det.

Så ja, en yogareise har det vært.

Jeg tenkte på dette litt tidligere i kveld. For det har vært trøblete en stund nå, og spiseforstyrrelsen har liksom fått et grep igjen. Så jeg er stressa og sliten. Og litt trenings – ikke avhengig – men behovet for å trene er liksom sterkere.

I dag hadde jeg egentlig planlagt å trene kondisjon. Så ble det 45 minutter yin yoga i stedet. 2-5 minutter i hver posisjon. Pust, avspenning. En mulighet til å roe ned. Det var et behov og en anledning.

Yoga funker for meg. Glad for det.

Takk som leser.

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s