Tanker om selvskading

Jeg hadde mye på hjertet om dette temaet , så er du advart. Det er litt langt.

Skam

SAMSUNG CSC

Selvskading forbinder jeg med mye skam. Det har vært skamfullt å snakke om det i behandling, det har vært skamfullt å forklare det på legevakten, det har vært vanskelig å snakke med venner og familie om, det har vært, og er fremdeles i blant, skamfullt å vise arr.

Det er i blant også litt skamfullt å kjenne på at noe som har vært en svært viktig mestringsstrategi, virker så destruktivt og unormalt fra utsiden.

Mestringsstrategi

Det har virkelig vært en mestringsstrategi; for stress, angst, utrygghet, uro, kaos og overveldende følelser. Det har vært en måte å håndtere noe jeg ikke hadde andre metoder for å håndtere.

Skadelig, ja. Destruktivt, ja.
Mestring, ja. Overlevelse, ja.

Selvskading er skadelig, og det er selvdestruktivt. Det virket som en løsning og lindring, og fratok meg samtidig muligheter til å lære andre måter å håndtere vanskelige ting på. Det hjalp ikke egentlig og det påvirket forholdet til meg selv og til dem rundt meg.

Å reagere impulsivt for å unngå smerte, ga meg ikke øvelse i å tåle å holde det ut. Det kom etterhvert. Med tid, hjelp, gode møter, mye hard jobbing og yoga.

Men selvskading er ikke en feig løsning, eller tegn på svakhet. Det føles viktig å fremheve. For fra utsiden kan det virke så tydelig galt å gjøre noe sånt mot seg selv. Hvorfor ikke gjøre noe annet, velge en annen måte å takle livet på, og hvorfor skade seg selv, kan være naturlig å spørre seg.

Hvorfor selvskading?

Selvskading kan være et forsøk på å holde ut noe som er for vanskelig eller overveldende.

Vanskelige hendelser kan være mye, og vi har forskjellig grunnlag for å takle motgang i livet. Mobbing, omsorgsvikt, vold/ rus i hjemmet, overgrep, samlivsbrudd, brudd med kjæresten, prestasjonskrav, forventningspress, oppsigelse, sykdom, dødsfall, økonomiske problemer, problemer på jobben, å stryke på eksamen, eksamensangst, stress, ensomhet, depresjon og psykiske vansker kan føre til selvskading, om man ikke har lært eller funnet andre måter å komme seg gjennom vanskelige hendelser og håndtere livets utfordringer på.

For å holde ut, avlede, lindre, dempe eller unngå smerten, skader man seg selv. Det kan og være en måte å unngå å gjøre noe enda mer drastisk, som et selvmordsforsøk. Jeg tror jeg kan si med sikkerhet at det er ingen som ønsker den smerten eller uroen som kommer til uttrykk gjennom selvskading. Derimot blir man kanskje sittende fast i en ensom og vanskelig overlevelsesstrategi.

Et behov for å bli sett eller hørt

I en selvskadende handling kan det i bunn ligget et desperat og nødvendig behov for å bli sett og hørt, få plass, hjelp, støtte, trøst, få noe som mangler. Jeg kjenner ingen som har skadet seg fordi de har ønsket oppmerksomhet for det, eller fordi de kjeder seg, samtidig kan det være et desperat rop og en lengsel etter å bli sett bak symptomet/ problemet, som den man er.

Jeg syntes det var hårreisende å høre fra en ung jente at hun hadde fått  spørsmål om hun skadet seg fordi hun kjedet seg. Det viser manglende forståelse for et alvorlig problem. Derfor er det viktig å spre informasjon om hva selvskading er, hva forskningen viser og hva som hjelper.

Helt nødvendig å ta selvskading på alvor

Det er viktig å ta selvskading seriøst og møte den som har selvskadet med respekt, for ikke å påføre en større skam og skade. Dobbelt krenkelse blir det om man skammer seg over noe man har gjort, og deretter møter en nedlatende, avvisende eller bagatelliserende holdning.

Det er en atferd som må tas på alvor, uansett alvorlighetsgrad. Dersom det ikke blir tatt på alvor kan problemet forverre seg.

Krevende møter som kan gjøre en enorm forskjell

De beste møtene jeg har hatt i forbindelse med selvskading, er de som gjorde at jeg følte meg bedre etterpå, slik at det var mulig og enklere å gå videre i dagen min.

Det handler om noe så enkelt og selvfølgelig, men også så krevende, som:

  • Å bli tatt på alvor
  • Å bli sett
  • Å bli hørt
  • Å bli sett for den jeg er, ikke det jeg har gjort
  • Å slippe for mange råd, eller å bli belært
  • Å slippe bedrevitende og nedlatende holdninger
  • Å bli spurt om hva jeg trenger, samt møtt med forståelse for at det spørsmålet ikke alltid er så enkelt å svare på
  • Å bli spurt om jeg trenger å snakke med noen
  • Å høre noen si at det var bra jeg ba om hjelp
  • Å forsøke å finne bedre måter å takle ting på

Gode møter er avgjørende for å skape tillit og redusere skam og stigma. Gode møter kan utgjøre forskjellen mellom en raskere bedring eller årevis med selvskading.

Opplevelsen av å bli hørt, tålt og tatt på alvor

Opplevelsen av å bli tatt på alvor må ikke undervurderes.

Det viktigste jeg har kjent, har nok vært å føle seg lyttet til, respektert, tålt og tatt på alvor. Det reduserer virkelig skamfølelsen og opplevelsen av å føle seg feil eller ødelagt. Det kan hende man må oppleve det mange ganger før man våger å stole på at det faktisk er det som skjer og kjenner en endring. Tillit tar tid å bygge, selvfølelse også.

At tankene og følelsene som har vært uutholdelige, kan rommes og tåles, ved at de blir anerkjent og hørt, det hjelper for å gradvis lære å tåle dette selv på bedre måter. Det gjør det dessuten mulig å forstå at det finnes andre måter å håndtere overveldende situasjoner på. Man får erfaring med at det hjelper å snakke med noen.

Å møtet dem som er villig til å lytte, kan lege vonde sår og skape verdifulle møter mellom mennesker.

SAMSUNG CSC

Reklamer

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s