Slippe til

Det blir stadig tydeligere for meg at for å hente spiseforstyrrelsen ut av livet mitt, handler det mindre om å gi slipp på spiseforstyrrelsen og mer om å slippe til det som gjør meg godt, gjør meg glad, gir meg påfyll, gjør at jeg vokser.

Slippe til det som beriker livet.

For livet uten en spiseforstyrrelse er ikke automatisk en superflott tilværelse. Hverdagsgleden, lykkeglimtene, lyspunktene de finnes, men må gjerne aktivt velges inn.

Sånn er det vel for de fleste av oss. Vi må velge inn det som gjør livene våre bra, så vi kan blomstre i de miljøene vi er i, det være seg familie, jobb, studier, fritid.

Men før jeg sporer for langt av, skal jeg tilbake til spiseforstyrrelsen min. For – hva er den egentlig? For meg? Nå er det mye som har falt på plass, både av matvaner, matvarer og trening/ hvile.

Inntil et punkt – og det er kanskje nettopp det at jeg er i ferd med virkelig å bryte fri fra et gammelt og godt innarbeidet mønster. Det tar så lang tid å endre innarbeidede mønstre. Og endringen det innebærer vekker mange og sterke følelser. Så når jeg tenker at «nå er ikke mat et problem lenger, og hurra et liv uten spiseforstyrrelsen er innen rekkevidde!», kan jeg kjenne at den griper tak.

Men det er ikke spiseforstyrrelsen som griper tak i meg. Det er frykt jeg kjenner dypt på innsiden. Lammende og overveldende frykt.

Kanskje handler det om hva som førte spiseforstyrrelsen inn i livet i første omgang. Hvorfor den ble et behov, i det hele tatt, og hvor lenge den har fått utvikle seg og prege tanker og atferd.

Denne frykten må kanskje bare være der en stund før den kan gi slipp. Frykt slipper når det er trygt. Kanskje er det en liten del i meg som behøver litt ekstra oppmerksomhet og kanskje trøst, eller trygghet og rom.

Jeg vet ikke helt, men det har aldri fungert om jeg sier til meg selv «ikke vær redd» eller «slutt å være så dust/ sippete/ teit/ offer».

Følelsen er der. Jeg behøver ikke å gi den all min oppmerksomhet, men litt. Og jeg behøver heller ikke å være redd for at spiseforstyrrelsen har fått et sterkere grep, at jeg aldri vil bli kvitt den, eller at alt som er bra i livet mitt liksom ikke gjelder lenger, fordi jeg kjenner frykt og et påfølgende behov for spiseforstyrrelsen.

Det er faktisk kun et mønster.

Antagelig må jeg gi dette tilstrekkelig oppmerksomhet når jeg merker det, eller akseptere at det er sånn, slik at mønsteret frykt + spiseforstyrrelsen sakte kan endre seg og skille lag.

Selv om de to fenomenene henger sammen for meg, behøver de ikke å være som hånd i hanske.

Slik kan jeg endre et mønster som «forteller» meg at jeg behøver spiseforstyrrelsen hver gang jeg blir redd.

Da hjelper det når jeg tenker at for å hente spiseforstyrrelsen ut av livet, handler det mindre om å gi slipp på spiseforstyrrelsen og mer om å slippe til de tingene som gjør meg godt, gjør meg glad, gir meg trygghet, gjør at jeg vokser.

SAM_3630

Advertisements

2 thoughts on “Slippe til

  1. Interessant å lese.
    Jeg liker tankene dine om å slippe det gode til.
    Og jeg likte veldig godt de vakre bildet – der lyset slipper til mellom og gjennom gyldne blader.
    Gode ønsker!

    Likt av 1 person

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s