Følelser

Dette er et litt oppramset og uferdig innlegg om følelser. Føles litt som et ubearbeidet oppgulp. hmm

I psykoedukasjon settes det alltid av en del tid for følelser. Fordi det nettopp kan være så problematisk å forholde seg til dem, gjenkjenne dem, regulere dem, tåle dem, og uttrykke dem. Hvorfor har vi følelser, hvordan håndterer vi dem, hvordan føles de? Sånne spørsmål er temaer på psykoedukative kurs. Det er egentlig veldig nyttig.

For det byr på problemer når man ikke gjenkjenner følelsene, når det kun er uro eller diffust indre kaos som leder til bulimi eller overtrening. Eller når det koker på innsiden, men man ikke klarer å håndtere sinne uten å selvskade. Eller når det er utrygt å kjenne glede? Eller når følelsene tar styringen før man rekker å tenke? Det byr på problemer. For det blir vanskelig å forholde seg til seg selv og til andre.

Hvorfor har vi følelser?

  • Alle har følelser og evnen til å oppleve og uttrykke dem
  • Alle følelser har en hensikt og et budskap
  • Ingen følelser er mindre betydningsfulle enn andre
  • Noen kan oppleve enkelte følelser som dominerende eller sterkere enn andre
  • Noen kan oppleve enkelte følelser som påtrengende, ubehagelige eller uønskede
  • Et mål i psykoterapi kan være å bedre evnen til å regulere følelser, dvs. øke evnen til å være oppmerksom på, tolerer og uttrykke egne følelser: å forholde seg til seg selv som en helhet

(fra kurset)

Toleransevinduet

Toleransevinduet brukes for å illustrere intensiteten i følelser, hva som skjer når følelsene blir for sterke eller svake, og ved vilket aktiviseringsnivå vi er innenfor en toleransegrense der vi kan tenke og føle klart.

Snip20150916_1

(Bildet er fra en presentasjon som heter «Senvirkninger etter overgrep» fra 2008, ved psykologspesialist Ingunn Holbæk ved Modum Bad, Traumeavdeling dagtilbud i Oslo. Funnet via Google).

Når følelsene blir for sterke (overaktivering) eller for svake (underaktivering), blir det vanskelig å tenke og føle klart. Man kan variere mellom ytterpunktene flere ganger om dagen, eller over lengre perioder, man kan også være for det meste i øvre eller nedre del av vinduet.

Når vi er innenfor vårt toleransevindu (bredden kan variere etter dagsform), er det ganske greit å leve, ikke sånn at man er lykkelig og at alt er bra, men man er i stand til å forholde seg til seg selv, egne tanker og følelser og til andre andre og nye situasjoner på en grei måte.

Når vi er utenfor, oppe, kan vi miste kontrollen og utagere og bli overveldet.
Når vi er utenfor, nede, kan vi føle oss trøtte, tomme, følelsesflate og likegyldige.

Hvordan oppleves følelsene?

Det refereres ofte til 10 grunnfølelser (i Modum Bads magasin Badeliv nr 1, 2014 er hele utgaven dedikert til følelser, tilgjengelig på nett for den interesserte: Badeliv, 1, 2014):

  • Interesse/ nysgjerrighet
  • Glede
  • Irritasjon/ sinne
  • Tristhet
  • Angst (redsel/ engstelse)
  • Misunnelse/ sjalusi
  • Skam
  • Dårlig samvittighet/ skyldfølelse
  • Ømhet/ nærhet/ hengivenhet
  • Forakt/ avsky

Det er egentilg ganske mange ulike følelser, det er også flere og de kan være sammensatte (bitterhet er, om jeg forstår det rett, en kombinasjon av sinne og trishet). Og følelsene har ulike kjennetegn. Det føles annerledes å være glad i forhold til å føle skyldfølelse. Forakt føles annerledes enn sjalusi. Irritasjon føles annerledes enn tristhet. Men dersom man ikke gjenkjenner følelsene, eller ikke klarer å komme i kontakt med dem, så kan alle følelsene kjennes ganske like ut, eller som kaos eller tomhet/ nummenhet.

Men følelser gir også ulik kroppslig aktivering. Noen følelser er mer behagelige enn andre. Noen følelser gir høy kroppslig aktivering, andre lav – så noen gir masse energi (glede/ sinne, for mange), andre roer ned (ømhet/ nærhet) eller tapper energi (trishet).

Det har bydd på utfordringer å kjenne en ubehagelig følelse som jeg ikke har klart å håndtere på en god måte, eller om jeg har kjent meg tappet for energi uten å vite hvorfor. Dette har typisk resultert i selvskading eller noe spiseforstyrrelsesrelatert.

Affektsbevissthet

Det å håndtere følelser, innebærer å gjenkjenne dem, være oppmerksom på dem, tåle dem, gi dem et passende uttrykk (emosjonelt og verbalt) og ikke la dem ta styringen.

Det er enklere å håndtere følelser jeg gjenkjenner, selv om det ikke er bare enkelt det heller. Det tar faktisk tid å få affektbevissthet og lære de gode måtene å håndtere følelsene.

Men som konklusjon, når psykologen stiller det ultratypiske spørsmålet «hva føler du nå?», er det jo bare fordi det er viktig. 🙂 Det kan bare være så uendelig vanskelig å svare.

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s