Å føle seg feil og til bry

Jeg er så lei av å føle på akkurat dette, følelsen av å være feil og å være til bry.

Det henger vel også unektelig sammen – føler jeg meg feil, opplever jeg jo selv at jeg tar opp feil plass og at mine handlinger blir feil – og da føler jeg meg jo også ganske naturlig til bry.

Det er kjempeslitsomt å famle rundt i det landskapet, og jeg er drittlei. Og sliten.

Det hjelper ikke å høre at «sånn må du ikke tenke». Det hjelper heller ikke å høre «tenk positivt».

Det hjelper kanskje muligens litt å høre «jeg skjønner hva du mener, jeg kjenner det igjen». Det hjelper kanskje kanskje kanskje litt å høre «du er ikke feil, du er ikke til bry».

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal komme helt UT av dette her. Jeg er jo mer klar over at dette bare er tanker, og at de ikke egentlig har noen betydning. Bortsett fra at disse tankene stikker litt dypere og får litt bedre tak enn mange andre tanker. Også surrer de seg inn på en lei og nedadgående tankespiral, som gjør at jeg mister litt grepet om hvor det hele startet.

Da er kanskje det eneste lure å gjøre, å prøve å «nullstille» ved å sove. Det er så vrient å nullstille i løpet av dagen – sånn midt på dagen liksom. Men det må jo også kunne gå an.

Hmmm dette ble et av mine uplanlagte tankesammensuriumsinnlegg.

Advertisements

7 thoughts on “Å føle seg feil og til bry

  1. Akkurat nå – var jeg midt inne i en sånn tankespiral som du beskriver.
    Det kommer så fort og brått (selv om det av og til er lett å skjønne hvorfor det f.eks. kommer etter en slitsom dag) og tar liksom «hele meg» med seg.
    Akkurat da. Leste jeg det du skrev. Kjente igjen. Og det hjalp.
    Akkurat da – var akkurat ordene dine – helt, helt riktige – og til god hjelp.
    Takk!
    …..så handler det vel ikke om å være riktig eller feil, heller.
    men å være.
    Lett å skrive, vanskelig å tro og være trygg på.
    Skjønner godt du er sliten og lei av tankene.
    Tror det er sunt å være lei av å gå seg vill i tanker om igjen og om igjen.
    Gode ønsker!

    Likt av 1 person

    • Takk for at du skrev akkurat dette 🙂 Det hjalp! Så godt å lese at dette innlegget hjalp deg. Og, ja – som du skriver – det handler vel ikke om å være riktig eller feil, men om å være. Fint sagt! Takk igjen, og takk for gode ønsker 🙂 Ditto!

      Lik

  2. Hadde det sånn da jeg gikk folkehøyskole første gang. Hadde veldig sterk sosial angst og var kjempeusikker både på meg selv og andre, og følte at jeg ikke ville stikke meg frem og «være til bry» mer enn jeg absolutt måtte.

    Likt av 1 person

    • Siden du skriver «hadde», så tenker jeg at du har det bedre nå? Takk som deler! Det betyr mye. Jeg vet jo at jeg ikke er alene om å tenke og føle dette, men det kan føles ensomt iblant. Ønsker deg en god dag, og sender noen vennlige tanker 🙂

      Likt av 1 person

      • Takk 🙂 ! Jeg var veldig usikker både på meg selv og andre, og hadde veldig sosial angst, så for meg gikk det i en stor grad ut på å klare å tro på at andre mennesker ville meg vel, og at jeg betydde så mye for vennene og klassekameratene mine som jeg gjorde. Første året på folken ville jeg ikke komme til andre med problemene mine, fordi jeg ikke ville være en byrde. Jeg følte meg bare som en klamp om foten. Hjalp vel ikke akkurat at jeg var en hakkekylling for opptil flere pga. dårlig konsentrasjon (i stor grad pga. ting som hadde skjedd) og whatnot.

        Tror det er forskjellig for alle, men det var det som var prosessen for meg.

        Likt av 1 person

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s