Tur, tankesurr og foto

Det er så mye bedre å gå en lang tur når det er mye tankesurr, enn å surre (!) rundt hjemme. Syns jeg. Da får jeg en naturopplevelse samtidig og jeg går fra A til B, og ikke bare i sirkel hjemme.

I dag ble det mye tankesurr – så da ble det en lang tur. Det hjalp også for en vond rygg.

SAM_3087

Et vennlig eldre ektepar viste meg dette nydelige svaleredet! Så jeg måtte bare ta et bilde av de herlige små svaleungene.

Det slo meg i løpet av turen at jeg virkelig liker lyden av sko mot grus! Jeg prøvde å registere litt sånne ting på turen, for å bryte ut av tankekaoset. Så dette slo meg:

  • Jeg liker lyden av sko mot grus – jeg liker også lyden av bildekk mot grus
  • Det luktet varm sommer, grusstøv og gress
  • Det er kjempekoselig med alle sommerblomstene i veikanten

Innimellom tankepingpongen i hodet. Så.

SAM_3128

Vannliljer er så fine!

Jeg fikk tatt litt status på spiseforstyrrelsen i dag, tror jeg. Eller jeg har tenkt litt på det i det siste. Jeg er i en utrolig irriterende og frustrerende fase. Godt på vei ut, men ikke helt. Det er en endring jeg må tåle som jeg ikke helt klarer å slippe til.

Men – hør hva jeg gjorde:

Jeg bestilte eplekake til kaffen på en markahytte. Anoreksien sa «feite, udisiplinerte svekling». Bulimien sa «fortsett, fortsett». Og jeg tenkte – denne kaken smakte godt til kaffen, og jeg skal gå veldig raskt opp de bratte bakkene. Det er ikke BARE å spise, men jeg nærmer meg… Og det ble ikke så mye raskere tempo opp bakkene – jeg nøt turen i varm sommersol 🙂

Tilbake til status SF. Den er i ferd med å gi slipp. Det innebærer at jeg skal spise normalt og tillate en vektstabilisering til min kropps idealvekt. Den aner jeg ikke hvor er. Det er skitskummelt. Du kan tenke hva du vil. Jeg syns det er skitskummelt.

Det betyr ikke at jeg er fri for alle spiseforstyrrede handlinger, men jeg har ikke kastet opp (bulimien) på i hvertfall 2 måneder. Dog er det andre måter å kompensere/ kontrollere på. Jeg trener jo. MEN jeg trener ikke BARE for å kompensere. Og jeg trener ikke alltid selv om jeg føler at jeg burde ha kompensert.

Komplisert? Forvirret?

Det er mye friere – men ikke kjempelett. Jeg er forvirret, fordi hverdagen blir en annen når det spiseforstyrrede bakteppet er i ferd med å trekkes til siden. Hva finnes bak dette? Det er litt skummelt.

Også vet jeg jo at spiseforstyrrelsen gir meg overhode ikke det jeg trenger og ønsker. For å leve livet som jeg vil, blir spiseforstyrrelsen kun en villedende tidstyv (lei det ordet… Tidstyv). Men virkelig – en kjempestor fokustyv.

Tilbake til turen. Jeg tråkket litt for nære denne fyren, og DET var skummelt det.

SAM_3130

Jeg laget en ufrivillig og udefinerbar lyd. Lite nyttig, men instinktivt. Ren fryktreaksjon. Rett til amygdala, uten å hoppe innom fornuft og rasjonell tanke! Frykt som skyldes en naturlig forklaring. Jeg er tydeligvis redd for orm. Det er deilig å ha forklaring på en fryktfølelse.

Det har jo ikke vært tilfelle hele tiden (de siste årene). Det har vært fortvilende og forvirrende når reaksjonen min hyler frykt, mens det tilsynelatende ikke finnes en naturlig forklaring. Men så gjør det jo det, den er bare ikke like lett tilgjengelig som en orm i veien.

Vel. Nok om det. Et bilde til. Foto er en fin ting.SAM_3099

Advertisements

7 thoughts on “Tur, tankesurr og foto

  1. Det er så fint å lese om turen din.
    Selv om jeg vet at tankesurr er fryktelig slitsomt.
    Og selv om jeg ikke har kjent spiseforstyrrelser på kroppen, kjenner jeg til og skjønner litt av hvor forvirrende og skummelt det er å gi slipp på det som har kjentes / kjennes nødvendig.
    Jeg heier på deg!
    Jeg heier på eplekakestykke-seire.
    Jeg heier på langsomme oppoverbakker i sommersol.
    Jeg heier på små skritt inn i store, skumle, gode forandringer.
    Midt i det altså – så fint å lese om turen din.
    Så fint å få slå følge med deg et lite stykke. I vekslingen mellom utover-observasjoner og innover-tanker. Og så nyter jeg fotografiene!
    Jeg har gjenoppdaget og meroppdaget (er det et ord?) i sommer – hvor godt bevegelse gjør meg. Og hvor godt bevegelsesrom naturen gir meg. På det beste stilner tankene mine også da.
    På det beste gir det meg mot og glede!
    Gode ønsker – og gode turer videre til deg!

    Lik

    • Hei, I.
      Tusen takk for veldig fine ord. De varmer. Jeg liker at du kanskje lager noen nye ord 🙂 De gir mening. Gode ønsker for flere gode bevegelser og fine oppdagelser som er gode å ha med på tøffere dager og i krevende øyeblikk. 🙂

      Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s