Refleksjoner rundt Pride

For 2 år siden befant jeg meg i San Francisco under Gay Pride 2013. Paraden det året sammenfalt med en viktig rettsavgjørelse som avgjorde at det igjen skulle være tillatt for homofile å gifte seg i California (link til sak på CNNs nettsider).

IMG_1826

Jeg var i California dels fordi jeg ca 7 mnd tidligere var desperat etter noe å se frem mot. Denne turen hadde den mest komplekse oppladningen jeg har hatt til en ferie noen gang. Dagen før jeg dro til Los Angeles, ble jeg utskrevet fra en døgnpost. Der hadde jeg vært en lengre stund, litt kort oppsummert, fordi våren 2013 var ekstremt kaotisk (mye symptomer – spiseforstyrrelse, selvskading, depresjon, søvnproblemer, utslitt, og litt mer).

Overgangen fra innleggelse til ferie var den kanskje mest ekstreme og fantastiske jeg har hatt. Det var himmelsk å dra avgårde, og jeg tror det var noe av det lureste jeg kunne ha gjort. I stedet for å rusle rundt i mitt vante miljø etter utskrivelsen – med masse muligheter for å tenke over ting – var jeg på andre siden av verden og fikk helt nye impulser.

IMG_1717

Tror ikke de to på bildet visste at de ble fotografert, og jeg så dem ikke før senere, da jeg så på bildet.

Jeg har aldri angret ett sekund.

IMG_1792

Grunnen for dette innlegget er at jeg i et par dager, egentlig pga årets Pride (som sammenfaller med en historisk avgjørelse i høysterett i USA, om grunnlovsfestet rett til ekteskap for homofile, linker til sak på Aftenposten) så har jeg blitt minnet på den Californiaturen i 2013, og hvordan jeg hadde det da, og tidligere på våren. Og også om hvordan ting har vært de to siste årene.

Jeg har hatt perioder der alt har vært så sort at jeg ikke så noen fremtid, jeg har hatt lengre perioder der jeg jobbet hardt for å overbevise meg selv om at det tross alt er bedre å leve enn ikke. Jeg har hatt lange, lange, lange perioder der jeg har villet leve, men uten å ha håp eller tro på fremtiden. Livet er jo virkelig ikke bare lett. Det kan til tider kreve meget bevisste handlinger og valg for å ta livslysten tilbake.

Så, dersom en person finner et annet menneske, uavhengig av kjønn, alder (innen visse grenser) og opprinnelse, som denne personen forelsker seg i, og som man vil LEVE resten av livet sitt sammen med – som man ser en fremtid sammen, som gjør at man selv vokser som person, som gjør at man blir nysgjerrig på den andre, på fremtiden, på livet sammen.

Da tenker jeg – det finnes lite som er mer verdifullt og meningsfyllt.

Advertisements

4 thoughts on “Refleksjoner rundt Pride

  1. Kloke ord.
    Det å våge livet – som det er,
    og det å våge å være glad i
    – det trenger og fortjener plass og heiarop.
    Og så ble jeg veldig imponert over Californiaturen din.
    Det handler også om å våge det som gjør godt – på tross.
    – og selv hadde jeg ikke tort en så lang flyreise, uansett eget modus : -)
    Så er vi mennesker og utfordringene våre, og motet, og livet fullt av variasjoner.
    Det er som det skal være.
    Gode ønsker!

    Likt av 1 person

    • Hei, I! Ja, våge det som gjør godt – på tross. Det er sant. Det kan være veldig vanskelig i blant.
      Takk for kloke ord tilbake 🙂 Du har rett i det at vi og våre utfordringer er ulike og vi takler livet på ulike måter. Det er fint når noen veier møtes og vi kan gjenkjenne oss selv i andre noen steg på veien.
      Takk som leser og kommenterer. Jeg setter virkelig pris på det!
      Og takk for gode ønsker. Sender varme tanker til deg 🙂

      Lik

  2. Så nydelig innlegg å lese og så viktig, likte så godt å lese det 🙂 Jeg er kristen, men jeg har ingen problemer med homofile som vil gifte seg, jeg tror på at kjærlighetsbudet er det største, og da er det viktigste kjærligheten. Jeg vil heller de skal stoppe ekteskap der det skjer vold, overgrep og slike vonde ting, og heller fokusere på kjærligheten. Jeg som kristen ønsker at de rundt meg skal ha det godt, og en person som er homofil har ikke valgt det, så hvorfor kan ikke den personen få et godt liv fyllt med kjærlighet, akkurat som en hetero søker, vi er alle mennesker <3.

    Likt av 1 person

    • Hei, jeg føler vi er veldig enige der med at det viktigste er kjærligheten. Jeg tenker at det som beriker livet vårt og gir det mening, det er verdt å kjempe for, og det er også det som betyr noe. Takk for veldig fin tilbakemelding! Varm klem

      Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s