Jeg har skrevet litt om selvfølelse, selvtillit, mestringsfølelse og egenaksept her på bloggen. Og det er fordi jeg merker og mener det henger sammen med sunn psykisk helse.
Dermed er det antagelig også forebyggende mot spiseforstyrrelser, selvskading og andre problemer, nettopp å ha tro på seg selv, kjenne på mestring og aksept, og å akseptere seg selv!
Jeg drar dette i en ny (?) retning ved å fundere litt over hvordan spiseforstyrrelsen kan blomstre på utrygt underlag.
For et par uker siden var jeg på et skrivekurs, og vi var en liten gruppe og det ble mye ærlig skriving, men også impulsiv skriving basert på oppgaver vi fikk der og da.
Det gjorde at jeg opplevde å stå et godt stykke utenfor komfortsonen, og jeg kjente på en indre utrygghet – og jeg fikk et sterkt behov for kontroll, støtte, noe å gripe fatt i med tankene – og da kom det
«Nå trenger jeg spiseforstyrrelsen»
Den utrygge situasjonen vekket en automatisk tanke, for det er jo noe jeg har gjort så himla mange ganger. På atuomatikk.
Ved en utfordring – flykte unna, i tanker, ord, handling, hva som helst som er tilgjengelig.
Det var fantastisk å oppdage da det skjedde – og jeg innså jo i neste øyeblikk at når jeg greier å SE det mønsteret, da TRENGER JEG JO IKKE SPISEFORSTYRRELSEN.
Da kan jeg finne noe annet å støtte meg til – pusten, for eksempel. Eller forsøke å kjenne etter hvordan jeg faktisk har det i øyeblikket. Om den uroen er så vanskelig å takle, eller om det faktisk går greit.
Jeg kan også orientere meg etter rommet jeg befinner meg i, menneskene i nærheten, tenke på noe annet som gir en positiv følelse, smile til noen, kanskje dele noen tanker.
Rett og slett – håndtere tanker og følelser på en ivaretagende måte.
Det blir gradvis tydeligere hvordan det destruktive har «hjulpet». Jeg føler virkelig at spiseforstyrrelsen, og alle destruktive tanker, blomstrer og vokser i styrke, når jeg blir utrygg.
Og det er kanskje ikke så rart – når destruktive tanker og handlinger har ligget som et tynt lag oppå et skjørt grunnlag, og vært nødløsninger og mestringsstrategier så lenge. Så har de holdt meg oppe, ved å gi en slags uekte opplevelse av trygghet, forutsigbarhet, kontroll og mestring.
Også har det holdt meg oppe. Til grunnlaget nå er blitt sterkere, og jeg kan holde meg oppe ved hjelp av et mer autentisk (og stadig tryggere) grunnlag.
Learning to dance in the rain 
Jeg kjenner meg så inderlig godt igjen i det du skriver. Om å bruke spiseforstyrrelsen som en livbøye når livet oppfattes som utrygt. Suget etter å flykte inn i maten/sulten/oppkast/overtrening blir sterkere jo mer utrygg og engstelig jeg er. Enten det gjelder studier, jobb, sosiale ting, eller hvis jeg bare er sliten og urolig.
Men jeg ser også dette mer og mer. Klarer i litt større grad å stoppe opp og faktisk se meg selv litt uten i fra når de destruktive mestringsstategiene lokker. Og av og til klarer jeg å bryte opp og ta klokere, friskere valg. Men dessverre ikke ofte nok. Ikke enda. Til dét er jeg enda for utrygg. Men jeg er på vei.
Takk for at du skriver og deler. Det er til stor inspirasjon og motivasjon for meg, og sikkert mange andre. Så tusen takk – og all ære til deg for den jobben du har lagt ned og fortsatt legger ned ❤
LikerLikt av 1 person
Hei 🙂
Tusen takk for at du kommenterer og deler dine tanker og erfaringer med meg ❤ Og takk for varmende ord. Det er en jobb, ja, og den er det vi som må gjøre, selv med god hjelp. Jeg ser noe tydeligere nå at den jobben nettopp starter med de små, famlende forsøkene. Det ER viktige steg, som legger et stadig sterkere grunnlag i deg – på din vei ut av spiseforstyrrelsen. Heia deg som ser at du klarer å stoppe opp 🙂 Det er styrke i det!!
Vi vet jo at det er prøving og "feiling", steg frem og snubling bakover. Samtidig går man jo ikke "tilbake til start" ved et tilbakefall, for man er mange erfaringer rikere og klokere. Så et tilbakefall er ikke et totalt nederlag, selv om det er tungt. Jeg heier på dine kloke og friske valg og ønsker deg alt godt gjennom de tøffe rundene! ❤
Trygghet tar tid å bygge, men også den vokser seg sterkere – der handler det i stor grad om å bli bevisst de gode valgene man tar for seg selv, er min erfaring. De valgene som gjør godt og bidrar til å finne egne grenser.
Varm klem
LikerLiker
Kjente meg utrolig godt igjen i dette, hvordan jeg triver tak i spiseforstyrrelsen eller selvskading når jeg møter noe vanskelig eller utrygt, hvordan jeg triver tak i det som om jeg faller og tar tak i det første som er der. Men så sterkt å samtidig lese videre, at når du ser sammenhengen så trenger du ikke sf lenger, utrolig sterkt og så mye håp i dette innlegget. Jeg blir utrolig stolt av deg og dine ord bygger på ærlighet og viktigheten av å kjempe og at det er mulig, du viser det hele tiden ❤ Utrolig spennende å følge deg og du skriver veldig bra 🙂 ❤ I perioder er jeg ikke helt på nett og får ikke kommentert på blogger som jeg pleier, men jeg får som regel lest meg tålig opp igjen, og du er en av de bloggene jeg alltid må lese meg opp på 🙂 God klem til flotte deg ❤
LikerLikt av 1 person
Tusen takk, Lilly, for det du skriver. Det betyr mye ❤
LikerLiker