Nøster i spiseforstyrrelsen

Hvor lenge har du vært syk? Det spørsmålet har jeg hørt noen ganger.

Jeg følte meg aldri syk/ spiseforstyrret før noen begynte å snakke i litt alvorlige baner, og da det dukket opp en diagnose. Da følte jeg meg egentlig bare litt mer unormal og feil, men kanskje på rett (behandlings)sted. Bare ikke syk nok.

Jeg følte meg ikke syk selv om jeg oppsøkte behandling konkret for spiseforstyrrelsen. Jeg ble fortalt at jeg hadde problemer med mat og trening, så da skulle jeg fikse det, da. Ved å gå til ernæringsfysiolog og i behandling for spiseforstyrrelsen.

Men problemene ble tydelige da jeg skulle fjerne dem. Da ble det spiseforstyrret kaos, og da følte jeg meg syk. Og det har vart noen år. Nå er det litt himmelsk å se tilbake og se den enorme forandringen. Alt som er blitt så mye mindre komplisert:

  • At tankene rundt mat, trening og kropp ikke lenger styrer hverdagen og livet
  • At den dårlige samvittigheten etter et måltid er blitt mikroskopisk på gode dager
  • At gleden over et sosialt måltid er så MYE større enn frykten for maten
  • At de kompenserende strategiene så mye lettere kan legges vekk, mens de fremdeles er på tankestadiet

Men når startet det?

Det er lenge siden. Jeg har beveget meg i de tankebanene siden barneskolen, men det var liksom aldri nok til at jeg tok meg selv på alvor. Det var noe som var flaut og skamfullt. Det var liksom bare noe jeg holdt på med, jeg og denne maten.

Maten ble etterhvert en strategi for å regulere og kontrollere noe. Regulere følelser, tanker, uro og stress, som jeg ikke egentlig var i kontakt med. Kontrollere noe jeg ikke forstod fullt ut.

Sakte, men sikkert ble det sånn.

Dette fikk utvikle seg og fordype seg i tankene gjennom mange år. En problematikk som dukket opp og forsvant og dukket opp igjen. Gjennom mange år. Et problem som satte seg i hodet, som kommer til uttrykk i kroppen.

Jeg lurer på om kanskje tankene er verst – det at man bare ikke kommer forbi det tankekaoset rundt måltidene, «riktig» og «feil» mat, tidspunkt, mengde, kompensere med neste måltid, kontrollbehovet, det tvangspregede, spise sunt, trene. Og selvkritikken, selvhatet, selvforakten. Selvutslettende.

For det handler jo om noe annet enn maten, vekten og kroppsstørrelsen.

De tankene har sittet så dypt. Lenge. Men det har kanskje vært mest spiseforstyrrelsessymptomer de siste 5 årene? Eller? Det er faktisk vanskelig å si.

Det har vært ganske rotete de siste 15 årene, kanskje. Det er faktisk vanskelig å si. Det kan gå så sakte, sakte, sakte og plutselig sitter man bom fast og livet er ikke til å kjenne igjen. Så er man plustelig låst i et utrolig trangt og tvangspreget spor, der man har «kontroll» og det er rutine, men ingen fleksibilitet.

Men det startet altså på barneskolen. Dette med at mat var noe. En greie. Noe som kunne reguleres. Brukes til noe annet enn som næring for kroppen.

Ca 25 år med forstyrret syn på mat og kropp. Det er mange år. Jeg er i ferd med å legge det bak meg. Faktisk virkelig bak meg.

Og i bunn – lav selvfølelse og indre usikkerhet. En annen historie.

Advertisements

3 thoughts on “Nøster i spiseforstyrrelsen

  1. Blir så stolt over den styrken du har og har hatt, det du har kjempet deg gjennom og så langt du har kommet. Utrolig sterkt å lese og ikke minst inspirerende. Trist at det begynte så tidlig for deg, trist å lese at et barn skal slite med slike problemer, likevel er det så mange barn som gjør det. Vondt når barn ikke får være barn, men å da se at du har klart denne veien og de stegene er sterkt! En god klem til verdifulle deg ❤

    Lik

  2. Tilbaketråkk: 1. Litt om meg | Learning to dance in the rain

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s