Telefonen ringer. Hun er forsiktig håpefull, men full av tvil. Erfaring tilsier det er lurt.
Det var ikke det hun helst ville høre. Hun føler seg ikke godt nok forberedt. For noe vekkes. Skuffelse.
Samtalen avsluttes. Hun avleder. DET kan hun.
Først under den varme dusjen om kvelden, løsner den. Sorgen. Gråten ligner på latter som ligner på gråt.
Tårene blander seg med de varme strålene. Kvelden blander seg med fjern fortid.
I et mykt håndkle prøver hun å trøste den hun var.
Learning to dance in the rain 
Godt skrevet!
Akkurat sånn har jeg aldri lest før; – om her-og-nå skuffelsen, og sorgen som har vært der lenge.
Sånn jeg leser det…..
LikerLikt av 1 person
Takk I, og takk som deler hvordan du leser det. Ønsker deg gode dager 🙂
LikerLiker