Sårbarhet

Jeg har snust litt på sårbarhet i det siste. Igjen, føles det som, men på en annen måte kanskje. For det er noe med hvordan en sårbarhet påvirker hvordan jeg oppfatter en situasjon. Det er litt interessant å snuse i.

Er man vant til å tolke ting i negativ retning, eller som kritikk eller bekreftelse av at en selv ikke er bra nok eller er utilstrekkelig – så er det vrient å komme unna det. Og det vil påvirke hva man leser ut av en kommentar, situasjon og opplevelse, og igjen hvordan man møter dette.

Det kan gjøre ganske vondt.

Det er slitsomt å være sårbar og sensitiv, samtidig er det nok ikke ubegrunnet (det er vel gjerne medfødt) – og det er jo heller ikke feil. Tvert i mot vil jeg si at det er gode kvaliteter.

Det er lettere at de oppleves som gode når man står på trygg grunn. Usikkerhet kan fort vippe en av pinnen. Det er slitsomt, men ikke håpløst.

Det er jo ikke sånn at bare fordi man vippes av pinnen, er sensitiv for kritikk eller lett går i forsvar, at man er en dårlig, utilstrekkelig person. Eller at man er feil.

Nei.

Men det krever kanskje litt omhyggelig navigering og egenomsorg. I hvert fall merker jeg at det hjelper meg.

Om første reaksjonen i møte med noe jeg opplever som kritikk, er å gå i forsvar – så blir det fort slitsomt. For så sier man kanskje raskt noe som blir kritikk tilbake. Kritikk generer raskt kritikk.

Og det kan gi masse dårlig samvittighet, også må man navigere i det i tillegg. Slitsomt merarbeid. Og særlig når det resulterer i massiv selvkritikk og mer destruktive og selvutslettende tanker.

Så det er jo egentlig bedre å trygge sin sårbarhet ved å være spørrende, nysgjerrig og åpen. Kanskje stille noen spørsmål?

  • Hva mente du med det?
  • Det skjønte jeg ikke helt, kan du forklare?

Det går jo også an å trygge seg enda mer ved å innrømme at man kanskje føler seg tråkket på, eller misforstått, eller kritisert – og si noe om det også.

Kan hende det kan virke litt vel omstendelig en periode, men for ens egen del tror jeg det kan hjelpe til å få litt klarhet og forståelse for en selv, samt oppleve at andre gjerne ikke mener ting i verste mening (som kanskje raskt blir det en tenker i et usikkert og sårbart øyeblikk).

Snu sårbarheten til noe positivt for en selv, ved å lytte til den reaksjonen man får og forsøke å finne ut av den uten å kritisere seg selv.

Selvivaretagende fundering. Rom ble ikke bygget på en dag.

Reklamer

2 thoughts on “Sårbarhet

  1. Selvivaretagende – er bra.
    Også møter ordene dine meg ivaretagende også.
    Hjelper meg litt – i å godta min egen sårbarhet. Godta – tillate – være i.
    Takk – og fortsett å ta vare på deg!
    (og kanskje lager jeg litt rot i kommentarfeltet, for jeg skrev akkurat en nesten lik kommentar som jeg er usikker på om ble borte eller publisert 😉 )

    Likt av 1 person

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s