Det ytre og det indre

Når det kommer til spiseforstyrrelser og selvskading, er det slett ikke en enkel ligning – at når det ytre ser bra ut (vekt/ ingen skading), så er det også bra på innsiden.

Det er ikke alltid sånn at det ytre og det indre beveger seg i samme tempo.

Det er derfor det kan være så vanskelig å høre «så godt du ser ut», eller «det virker ikke som du trenger selvskadingen mer».

Jeg tenker at en god behandler er en som har dette sittende i ryggmargen. For en god behandler må både kunne si noe som «det virker ikke som om selvskadingen/ spiseforstyrrelsen er like nødvendig for deg mer». Men vel så viktig er det å følge opp en sånn bemerkning med enten:

  • hvordan syns du det er at jeg sier det?
  • hva føler du om det?
  • hva tenker du når jeg sier det?
  • er du enig med meg?
  • er du enig i det?

og kanskje ekstra viktig

Jeg skjønner at det kanskje er skremmende å høre
Det er forståelig om du blir redd når jeg sier det

For det er slett ikke bare å legge vekk en strategi som en spiseforstyrrelse eller selvskading. Og selv om symptomene er mindre eller kanskje fraværende – så kan det ta lang tid å trygge det grunnlaget man er i ferd med å bygge seg.

Så dersom en kommentar om fravær av symptom kommer uten oppfølging, og kanskje til og med for tidlig, så kan det føre til at spiseforstyrrelsen blomstrer opp med et annet utseende, eller at selvskadingen kommer tilbake, kanskje i en annen form.

Fordi det kan være så veldig sammensatte årsaker som ligger bak, og det kan vekke en enorm usikkerhet og frykt om man føler at en behandler tenker på å avslutte behandlingen fordi man tilsynelatende er bedre symptommessig.

Dersom man selv ikke finner ordene til å forklare usikkerheten, så kan den komme til syne i økt symptomtrykk, og da er det jo kjempeviktig at behandleren også legger til rette for at man kan snakke om en slik bemerkning.

Det er jo også gjerne et tegn på bedring om symptomene er mindre alvorlige – men det kan være at man ikke er helt klar for å innrømme det, eller at tankene fremdeles er veldig sårbare for sånne kommentarer og lett faller tilbake i vanskelige og vante mønstre.

Det kan ta lang tid før det ytre og det indre beveger seg i samme tempo.

Advertisements

6 thoughts on “Det ytre og det indre

  1. Så utrolig bra skrevet og viktig innlegg, skulle ønske behandlere/terapeuter/leger las dette. Mange ting som ser bra ut på utsiden blir ofte tatt med som at da går det bra, jeg husker i første undersøkelse i psykiatrien at det sto at jeg var velstelt. Det jeg reagerte på der var at kanskje jeg likevel hadde et problem basert på det, at jeg var livredd for å vise hvordan det egentlig var f.eks. og at jeg egentlig ikke orket men for å skjule presset meg til å virke ok. Er en del slike spørsmål når leger og terapeuter skal undersøke, og klarer du å vaske tøy eller ser stelt ut så er alt bra… Jeg er ikke veldig tynn men har spiseforstyrrelse, og jeg sliter med selvskading (ikke den mest alvorlige) men når jeg da delte dette i terapi og det aldri på et halv år ble et spørsmål fra terapeut hvordan dette gikk føltes det som om jeg ikke var «god nok» som syk hvis du skjønner og det trigget til å ville gjøre mer. Så det å bli tatt alvorlig og at om det er skjult bak en kropp som ser normal ut så sliter jeg faktisk mer i dag med mat enn for noen år siden når jeg var undervektig og skinn og bein….

    En god klem til deg ❤

    Lik

    • Takk for ditt svar ❤ Det er vondt å lese at du sliter mer med maten nå. Det er så tøft for kropp og tanker. Sender en klem. ❤
      Det er så vondt å ikke føle seg forstått. Jeg lurer på om det i en kombinasjon med en sårbarhet og usikkerhet gjør at det er lett å misforstå og ta ting i "verste" mening, litt på automatikk. Det er vanskelig å endre på, for det er så innarbeidet. Jeg tror nok at jeg fort gjør det.
      Det er komplisert å mangle ordene, og å ikke klare å si fra selv. Som eget ansvar er det jo ufattelig verdifullt å kunne si fra. Men i en behandlingssituasjon, når man kanskje også er sårbar og i en vanskelig posisjon, er man nesten avhengig av at behandleren tar en mer aktiv og ivaretagende rolle – til vi liksom klarer det selv. Det er en reise. Et sidespor i svaret her, kanskje.
      Det er litt avgjørende å føle at behandleren forstår, tror jeg.

      Lik

  2. Bare. Wow.
    Endelig. Takk. ❤
    Der ramlet ordene på plass. Ordene om følelsen som er så vanskelig å forklare.
    For å få noen til å forstå.

    At selv når det er i beste mening, hvordan det gjør litt vondt likevel.
    For jeg skjønner ikke. Akkurat da. Hvordan det kan stemme.

    "Du ser bra ut nå!"
    Takk. Smiler tappert.
    Snur meg. En tåre faller.
    Au, det gjorde vondt..

    Men hvordan forklare en følelse som det?
    Du gjorde det akkurat for meg.
    Takk Marianne.
    Du er gull.

    Klem<3

    Lik

    • Tusen takk, Charlotte. Det du skriver rører meg. Takk ❤ Så fint at innlegget mitt ga deg noe. Jeg har selv opplevde å gjenkjenne noe i andres ord, som jeg ikke selv har hatt ord for enda. Det er så veldig verdifullt.
      Varme klemmer og gode ønsker og tanker ❤

      Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s