Å synes

Å synes kan være noe av det vanskeligste som finnes! Å faktisk bli sett, å faktisk vise seg frem, å faktisk vise frem seg selv eller noe man har laget.

Det er så sårbart.

Og når den indre usikkerheten er stor, blir det ekstra sårbart – for det føles som om man aldri kan slippe unna dersom det blir feil. Det føles som om det man gjør og den man er, er en og samme ting. Så vurdering av sak, blir vurdering av person.

Det er så sårbart. Så skummelt.

Kan det være.

Men å synes, å vise seg frem, å vise frem noe man bryr seg om og syns er viktig, er også noe som føles helt utrolig. Utrolig intenst og frigjørende.

Det gir mestringsfølelse når jeg kjenner at jeg ikke gjemmer meg bak noen andre, at jeg ikke overlater et ansvar kun til andre. Det gir en stor mestringsfølelse og viktig erfaring når jeg tar ansvar for å gjøre de tingene jeg ØNSKER å gjøre, eller de tingene jeg vil klare.

For eksemple å være en sånn person som snakker i forsamlinger, som holder taler eller sier noe i betydningsfulle situasjoner, som i bryllup, konfirmasjon, begravelser. Ett eller annet sted i meg, har det ligget et ønske om å kunne være den personen som gjør slike ting.

Nylig ble jeg den personen. Jeg er så veldig glad for at jeg gjorde det. At jeg våget.

Advertisements

2 thoughts on “Å synes

  1. Jeg likte så godt disse ordene dine: «Nylig ble jeg den personen»
    Så viktig og fint – å oppdage at en er litt mer av den en er.
    Jeg heier på motet til å synes!

    Likt av 1 person

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s