Motstand og grensesetting

Det har slått meg at motstand er veldig nyttig å snuse i, og forstå. Hvorfor føler man motstand mot å gjøre noe? Hvorfor blir man kanskje sint om noen spør om ett eller annet eller ber deg om å gjøre noe? Det er egentlig veldig klare signaler om hva man føler om noe og om man er klar for noe.

Jeg kan for eksempel i blant ha en viss motstand mot å vaske leiligheten, for det kan være kjedelig eller komme i veien for noe annet jeg heller vil gjøre. Men det er ikke verre motstand enn at jeg bare vasker leiligheten, eller utsetter det til det passer og gjør det senere. Altså er det ikke noe ved aktiviten som setter meg ut. Jeg tviler ikke på at jeg greier å gjennomføre det, og jeg er heller ikke redd for å gjøre det.

Men det er andre ting som jeg kan ha større motstand mot. Eksempelvis om jeg tviler på at jeg greier å gjennomføre det, eller at jeg er usikker på min egen kunnskap eller om folk vil like eller forstå det jeg kommer med. Et eksempel kan være da jeg holdt skrivekurs. Det var skummelt, fordi jeg var usikker på om det jeg hadde å komme med ga mening, var noe bra, interessant, osv.
Altså var det noe ved aktiviteten som gjorde meg litt usikker, så motstanden tok form av nervøsitiet og anspenthet. Samtidig hadde jeg også veldig lyst til å gjøre det – og da overskygget lysten til å gjennomføre det, den usikkerheten som lå der. Og jeg tenkte også at det å gjøre det kunne gi en god følelse, kanskje en mestringsfølelse, kanskje økt trygghet på egne evner, og også erfaring med å bare stupe i det, og riste av seg nervøsiteten og tenke «er det så farlig, da?».
Det var en overkommelig motstand, som jeg taklet. Ikke sant, man ser at man klarer å forberede seg og bli klar for oppgaven. Litt som å lese til eksamen.

Grunnen til at jeg begynte å fundere på dette temaet, og kikke på sammenhengen mellom motstand og grensesetting kommer jeg til nå.
Det handler om de tingene du støter på, der du føler at du overhode ikke har kontroll, ikke noe forsvar, ingen kompetanse, ingen kunnskap, ingen verktøy, ingen anelse, ingen rammer, ingen trygghet, ingen styrke, ingen tillit. Og du lammes av frykt, overveldes av frykt – og motstanden kommer til syne som sinne, men egentlig er det forkledt redsel.

Da handler det om å sette grenser for seg selv  – Hva tåler man? Hvor langt skal man gå? Hvor langt er man klar for å gå? Hvor mye kan man tillate seg? Når må man bare si «nei, det er for tidlig. Det er for mye. Det går ikke enda, ikke på den måten.»?

Det er ivaretagende grensesetting.

Da handler det om å finne de ivaretagende grensene, som gjør at du blir klar i ditt tempo, til å gjøre det du er klar for – til enhver tid. For det er ikke egenomsorg å gi etter når du går i alarmberedskap og hele systemet overaktiveres.

Glede og mestringsfølelse kommer når man utfordrer seg selv i rett tempo, eller innenfor tålegrensen – der det fremdeles er opplevelse av tro på seg selv og gjennomføringsevne. Eller man tenker, ja, ja – det kan bli en god fortelling. Jeg tenker at det gir mestringsfølelse og masse gode erfaringer å teste og utforske grenser – prøve nye ting og utfordre seg selv. Der har jeg selv blitt mye bedre. Og det er gøy 🙂

Men det gir også mestringsfølelse og livsviktige erfaringer å sette grenser for seg selv, som du kanskje ikke har satt før, eller som andre kanskje ikke forstår. Det gir kanskje ikke mestringsfølelse umiddelbart, for det kan være så utrolig ubehagelig å kjenne på at andre kanskje ikke forstår – og kanskje du ikke klarer helt å forklare det heller. Men det å vite at den grensen er riktig for deg selv, og at du har satt den selv – DET gir mestringsfølelse. Og det er egenomsorg.

Reklamer

2 thoughts on “Motstand og grensesetting

  1. Utrolig flott innlegg, godt skrevet og med masse motivasjon i som jeg kan ta med meg i hverdagen. Jeg har for lett til å finne for store utfordringer som jeg feiler i eller stopper fordi de er for store, det er en kunst å lære seg å finne utfordringer som er passende uten å dømme seg selv, tusen takk for påminnelsen og lykke til seg på din ferd. Gøy å følge deg og du lærer meg mye med det du deler her ❤ ❤ ❤ God klem

    Likt av 1 person

    • Jeg tror endringen kan starte når man ser hva som blir hindringen eller problemet. Da kan man jo begynne å legge til rette for å kunne klare, i rett tempo. Høres ut som du er et godt stykke på vei. Lykke til på din egen vei<3 klem til deg

      Liker

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s