De vanskelige tankene

De siste dagene har jeg virkelig blitt tatt for, og fått kjenne på, hvor negativt jeg tenker om meg selv. Hvor devaluerende (som det heter på psykologisk) jeg tenker om meg selv.

Det er jo ikke akkurat fremmed for meg, men det oppleves litt nytt nå, kanskje. Det henger muligens sammen med hvordan jeg har blitt konfrontert med det, og at jeg merker hvordan det påvirker meg. Muligens. Det er litt uklart.

Men jeg merker i større grad hvordan de negative og vanskelige tankene gjør det kjempevanskelig å være meg. De er kjempekrevende og utrolig vanskelig å forholde seg til, og virker nesten umulige å håndtere.

Men jeg er kanskje i ferd med å lirke dem litt ut av sin automatiske opptreden i livet mitt.

Dere kjenner nok igjen hvilke tanker det er snakk om, men det er liksom ikke bevisste tanker – det er underliggende tankemønstre, liksom tepper og tåkeskyer som bare ligger der, bare ER der. Og de er gjennomsyret av

  • jeg er ikke bra nok
  • jeg kan ingenting
  • jeg har ikke verdi
  • jeg er feil
  • mine bidrag er egentlig ikke gode nok
  • alle venter bare på å kunne erstatte meg med noe bedre

og så videre. Devaluerende. Negative. Selvkritiske. Selvutslettende.

Det er jo ikke RART at livet blir vanskelig og utfordrende å leve, at utfordringer blir skremmende eller at oppgaver kan virke umulige å gjennomføre, når alle mulige henvendelser passerer gjennom DE tåkeskyene.

Det ER vanskelige tanker, og det er krevende å akseptere dem og justere dem eller bytte dem ut.

Det er veldig fint, befriende og gøy når jeg klarer å justere dem da – for plutselig blir det så mye lettere og morsommere å gjennomføre noe. Samtidig er det faktisk også litt skummelt å «gi slipp» på dem. Kan være det er noe med tryggheten som følger med det kjente og vante.

Uansett, det er ikke gjort på 1-2-3 å endre på dette, det er det virkelig ikke. Men bit for bit, kanskje? Jevnt og trutt og sånn?

Det er godt å merke at det kanskje er i ferd med å bli hull i tåkelaget, da. Så de utrolig fine tilbakemeldingene jeg får ❤ , faktisk kan synke litt inn. De blir ikke bare tomme ord som mister mening altfor fort.

Reklamer

4 thoughts on “De vanskelige tankene

  1. Så flink du er som har klart å stikke litt hull på tåken og jobber med dette, det er så krevende og vanskelig men samtidig trygt. Du jobber så bra, kjempe stolt av deg ❤ Spennende å følge deg ❤ Håper du en gang kan skrive alt det flotte du er, du er sterk, modig, fighter, snill, omsorgsfull, ekte og flink ❤ ❤ ❤ God klem

    Liker

  2. Jeg kjenner deg ikke, men jeg kan virkelig sette meg inn i tanker du gjør deg. Å sette ord på det som er vanskelig, bare det er terapi i seg selv. Jeg merker selv at det hjelper godt for meg. Man er kommet langt når en kan sette ord på det som er vanskelig også! Stå på videre! 🙂 luftklem fra Tanita 🙂

    Liker

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s