Ta styring i eget liv

For meg handler dette i meget stor grad om å ha troen på at man kan klare å gjøre det man ønsker og går inn for. Det er jo ekstremt krevende og vanskelig å våge å gjøre noe man absolutt ikke tror at man klarer. Da kjemper du hardt i motbakke.

Tanker som:
– Det klarer jeg aldri
– Det går ikke
– Det kan jeg ikke
– Det tør jeg ikke
– Det kommer aldri til å gå
– Jeg får det aldri til
– Jeg er helt håpløs
– Jeg kommer aldri til å bli så flink
– H*n klarer det så mye bedre enn meg
– Det er ikke noe vits å prøve en gang

Høres det kjent ut?
Det er lommekjent for meg.

Det er en ganske vanlig tankegang, og basert på egne erfaringer vil jeg si at det er ekstremt vanlig når selvfølelsen er like stabil som halvstivnet gele.

Å da gjøre valg og velge de tingene man VIL, kan fort etterfølges av lammende og tunge tanker om enorme uoverkommelige utfordringer. Store fjell av usikre momenter og potensielle fallgruver og snubletråder. Du bare venter på å feile, på å kræsje, på å bli avslørt som den udugelige inkompetente utgaven av et menneske du er (i ditt eget hode, vel og merke, for det er YTTERST sjeldent at noen andre tenker det om deg, selv om jeg faktisk kjenner til et tilfelle av det motsatte. Da er det noe galt med de andre menneskene).

Tanker som:
– At DET gikk, var bare et lykketreff
– Det gikk bra DENNE gangen
– Det gikk til tross for meg
– Det var ikke på grunn av meg det gikk bra
– Jeg aner ikke hvordan jeg klarte det
– Det var bare flaks
– Selvfølgelig gikk det ikke bedre enn det
– Selvfølgelig klarte jeg ikke det så bra
– Selvfølgelig klarte jeg ikke det

Høres det kjent ut?
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har rakket ned på meg selv eller min egen innsats. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har totalt oversett den innsatsen og alt arbeidet jeg har lagt inn for å oppnå noe, få til noe, bli ferdig med noe, eller bli bedre på noe.

Det hjelper ikke på å bygge verken selvtillit eller selvfølelse.

Det som derimot hjelper, er å si til seg selv ting som:
– Det kan jeg klare
– Hvorfor skulle jeg ikke klare det?
– Det vil jeg prøve å få til
– Hmm, hva må jeg gjøre for å få til det?
– Hvordan kan jeg nå det målet?
– Der gjorde jeg noe bra
– Nå har jeg jobbet kjempehardt
– Jeg har gjort mitt beste
– Nå vet jeg ikke hva mer jeg skal gjøre
– Jeg trenger å jobbe litt mer med dette
– Jeg orker faktisk ikke mer nå, dette får være bra nok
– Nå er jeg fornøyd med egen innsats
– Det gikk bra fordi jeg har jobbet hardt for det
– Det gikk kanskje ikke så bra som jeg hadde ønsket, for jeg forstod det ikke helt/ jeg hadde ikke mer tid/ jeg var ikke så engasjert/ jeg orket ikke mer

Det har tatt tid å bevege seg fra massiv og hemmende egenkritikk, til større raushet og tålmodighet ovenfor meg selv. Det har vært mye jobbing på det ene og det andre området. Og det hjelper. Og det hadde jeg faktisk aldri trodd. Men det hjelper. Det er mulig å bygge opp en selvfølelse og en indre tro på seg selv. Det går an!

Kan hende er det forskjellig hva som skal til for å bevege seg fra lammende selvkritisk til konstruktiv selvkritisk og egen supporter. Der må man nok kjenne litt etter selv, hva handler kritikken om for deg?

Jeg tror man kan starte fine indre prosesser ved å stille spørsmål til den indre selvkritikeren, av typen som:
– hmm, men hvorfor ikke det?
– hvorfor skulle jeg ikke klare det?
– hvorfor skulle ikke det gå?
– hva er det verste som kan skje?
– hvor galt kan det gå?

Det som nemlig er veldig frigjørende og inspirerende er hvor åpen verden og muligheter blir, når man begynner å tenke «jeg kan», eller «ok, det verste som skjer er at jeg ikke klarer det, men kanskje jeg lærer og erfarer noe på veien».

Da blir det plutselig mer mulig å ta styring i eget liv, det blir mer spennende og enklere å ta styringen. Det blir enklere å gripe muligheter og skape muligheter, det blir enklere å kaste seg over nye ting, prøve, utforske, feile, le av det og prøve igjen.

Da blir det stadig mer mulig å leve det livet man ønsker, og enklere å gjøre det man vil. Velge det studiet, den fritidsaktiviteten, den ferien, den reisen, den karrieren, osv.

Ting blir i mindre grad uoverkommelige, massive hindringer, og i stadig større grad mulige utfordringer, kanskje til og med spennende og interessante anledninger og muligheter.

Det er virkelig fantastisk å merke den forsiktige endringen i eget liv.

SAM_2585

Reklamer

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s