Lei av å ha det vondt og vanskelig

Det var så merkelig den ene dagen for et par måneder siden, da jeg tenkte dette:
«Jeg er LEI av å ha det vondt og vanskelig, og at det kommer nedtur på nedtur, og at det positive og alle gledene liksom bare drukner i de nedturene. Om det skal være så inmari vondt og vanskelig – så skal jeg i hvert fall virkelig nyte, verdsette og være skikkelig 100 % til stede i de gode øyeblikkene og opplevelsene».

Det ble et slags vendepunkt – en aha-opplevelse. For på dette tidspunktet var jeg igjen utslitt, nedbrutt og redd for at jeg bare skulle synke enda lenger ned i den vonde, vanskelig, destruktive spiralen.

Så registrerte jeg liksom dette sinnet i meg selv, den «Men, SØREN og, er det sånn her NÅ IGJEN! Det her GIDDER JEG IKKE!» – og den tanken klarte å dra oppmerksomheten min mot det innerste indre og noe som fantes her og nå – eller der og da 🙂 og jeg begynte å søke etter hva som ga meg følelsen av ekte indre glede. Og det var lett tilgjengelig. Så midt i det mørke, slitsomme kaoset kjente jeg allikevel glede. Det var egentlig helt merkelig.

Og flott. Jeg visste ikke at det var mulig en gang. Men der kan jeg se. Plutselig ble verden litt mer fargerik igjen.

Det er ikke sånn at det er strake veien, det er litt for stormfullt ofte, MEN det er verdifullt å oppdage, kjenne og registrere de gode stundene og øyeblikkene. Som det også er mange av. Det blir større variasjon – nyttig å registrere liksom toppene også, mellom nedturene. Ikke bare nedturene.

For meg har det ikke fungert så godt å «tenke positivt» for å komme ut av en depresjon eller nedtur. Og dersom noen har sagt «se på alt det som er positivt i livet ditt», så har jeg bare følt meg enda mer utakknemmlig, ødelagt og deprimert. Det var rett og slett ikke en strategi som fungerte for meg. Det å skulle tenke positivt gjorde meg bare enda tristere – for jeg klarte ikke å kjenne det innvendig. Så det ble en ytre maske og en – i beste fall – halvsannhet. Som gjorde vondt etterpå. Mye å si om det sikkert, men vi er forskjellige. Det fungerer sikkert for noen.

Men det jeg har merket er at å kjenne etter, det hjelper litt. Mer og mer. Hva kjennes bra? Hva gir en god følelse? Hva gir en indre varme? Hva gir indre trygghet? Hva får meg fra minus til nøytral og kanskje helt til pluss? Hva oppleves bra?

Det gir mening. Det fungerer. Jeg vet ikke alltid hva som er svarene – men stilles spørsmålene på den måten, tror jeg vi er skapt til å søke etter svarene i oss selv. Det kan ta tid, men jeg tror vi er skapt slik – vi ønsker alltid å besvare spørsmål har jeg lest et sted. Så ved å stille de rette spørsmålene, da, så kommer svarene etterhvert.

Og etterhvert blir det kanskje også enklere å pause og snu de negative og vonde tankene. For når jeg klarer å kjenne hva jeg føler og hvordan jeg har det – da blir det litt lettere å justere seg, eller navigere, i en eller annen retning. For da vet jeg i større grad hva jeg trenger for å komme opp igjen. Man lærer seg kanskje hvilke knagger (musikk, kunst, yoga, venner, familie, gjøre noe sosialt, foto, blogge, kino, nettflix, tur i skogen, søvn, mat, etc) som fungerer når.

Et litt surrete blogginnlegg. Ting er litt så som så om dagen. Men det er verdifullt å kunne kjenne glede, motivasjon, inspirasjon og lyspunkter når livet føles kaotisk, vanskelig og tungt. 🙂

SAMSUNG CSC

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s