Oppfølging åpenhet

Jeg skriver at åpenhet er viktig. Jeg var åpen, jeg delte noe. Hvordan følge det opp, har jeg lurt på.

Det er ingen magisk medisin. Det er ikke slik at på et blunk er alle problemene borte, selv om jeg skriver om det. Det var ikke det jeg tenkte, i hvert fall. Og det er jo ikke sånn.

Men det har vært uendelig verdifullt. Og på et vis frigjørende. Som å gi litt slipp på masken. Også har det vært en overveldende, men også god respons. Takknemlig.

Men for å følge opp litt, jeg tenker ikke at åpenhet handler om å si absolutt alt til alle. Heller ikke at man MÅ si noe på hvert sted man er. Det handler om å kjenne etter. Hvor er det greit å være åpen? Når? Hvor tenker du at det er rom for det? Hvor tør du å prøve? Hvor mye og hva vil du si til dem du snakker med?

Akkurat det handler om å kjenne etter. Våge litt. Kanskje neste gang litt til. Eller et annet sted.

Små steg for en indre endring

Det er de små stegene, bittesmå kan de være. Det viktige er å prøve. For sin egen del. Om det som er vanskelig, for å gjøre det litt mindre vanskelig og litt mindre ensomt.

For på sikt er det det som gir den indre endringen. Den indre tryggheten, og motet. Til å prøve enda litt til, til å være enda litt mer åpen, til å tåle seg selv, og til å være enda mer tro mot seg selv.

Åpenhet i eget tempo, på egne premisser, innenfor rammer som kjennes trygge for en selv.

Effekt av åpenhet

Det har en positiv smitteeffekt å være åpen. Der noen før har banet vei, blir det tryggere for andre å gå.

Når vi er så mange mennesker, og det er så mange som strever med ulike ting, vil det med stor sikkerhet være noen i den nære omgangskretsen som sitter med – om ikke akkurat samme ting – i hvert fall lignende ting, eller som kan kjenne seg igjen. Der noen først sier litt om hvordan det kjennes, følger kanskje andre opp, i eget tempo, med å si noe om hvordan de selv har det.

Det er den saktegående ytre endringen. De gode ringvirkningene. Trygghet og tillit vokser der det er rom for det som er vanskelig.

Det er de erfaringene jeg selv samler. Men det handler om å finne sitt eget tempo. Hvor er du trygg på å snakke? Hvem er tilgjengelig for deg?

De beste ønsker til deg som leser. Til deg som sitter inne med noe vanskelig. TIl deg som kjenner noen som har det vanskelig. Varme tanker til deg som sliter. Under «Links» har jeg listet opp noen steder man kan finne hjelp og informasjon.

Et litt annerledes blogginnlegg.

Varm klem

Advertisements

4 thoughts on “Oppfølging åpenhet

  1. Du er kjempe tøff og jeg er så utrolig stolt av deg, heier på deg ❤ God klem
    Jeg husker den dagen jeg valgte å dele åpent, det var som å slippe ut alle spøkelsene av skapet og jeg slapp å gå rundt og være så redd for de spøkelsene. Så det var så utrolig frigjørende, og som du skriver så hjelper det andre til å tørre gå den veien. Det er takket være andre jeg klarte det å være åpent, det hjalp meg utrolig mye i kampen mot skammen.

    Lik

    • Tusen takk for støtte og ord som varmer ❤ Ja, min erfaring er også at åpenhet smitter – det har vært veldig viktig for meg å lese andres blogger, andre som har våget der jeg ikke gjorde det. For så å våge selv.
      Du inspirerer, Lilly – du er tøff. Jeg heier tilbake 🙂 God og varm klem – takk som leser! ❤

      Lik

  2. Hei! Jeg synes du har vist så utrolig mye styrke ved å åpne deg og skrive om det som er sårbart. Jeg har blitt mye mer åpen om sykdommen min det siste året og det har vært en veldig god erfaring. Det har vært tøft, men nødvendig og jeg har møtt mennesker som har forstått og vist medfølelse og jeg skammer meg ikke så utrolig over å slite med det jeg gjør. Det er utrolig godt å kjenne at man er er menneske bak sykdommen og at man ikke trenger å gå med denne masken hele tiden. Det er også rom for å vise sin sårbare side og ikke være perfekt og feilfri, for ingen mennesker er perfekte og når man skreller bort fasaden til mennesker er det utrolig hva som ligger bak. Ved å være mer åpen med mennesker rundt meg har jeg også erfart at de slipper opp på sin fasade og at de deler sine sårbarheter og det gir en veldig god følelse, av samhold og tilhørighet og at man ikke er så alene. Så gjennom åpenhet blir man mindre ensom, det er iallefall min erfaring og som du skriver så får man en trygghetsfølelse og den trygghetsfølelsen er helt essensiell for å tørre å våge bli frisk. Det er trygt å satse! Men også så utrolig tøft å stå i!

    Jeg har tenkt masse på deg siden sist, samtalen vår etter yogaen. jeg vet at du sliter mye mer enn du gir uttrykk for og jeg har flere ganger kjent på at jeg bare har lyst til å gi deg en stor klem og få deg til å se selv at du er en utrolig flott jente som må være så mye snillere med deg selv. Det å behandle seg selv som man behandler andre er ikke alltid så lett. Du gir utrolig mye av deg selv ved å skrive denne bloggen og det er veldig tydelig at du har mye omsorg i deg. Men du må begynne å gi deg selv omsorg for du fortjener så mye bedre. Jeg tror man lærer mye om seg selv gjennom yoga, men man trenger ofte mer intensiv hjelp. Kanskje du ikke får den hjelpen du sårt trenger, håper du kan vurdere å si til behandler at du kanskje trenger noe mer, som er stabilt og mer omfattende. Ustabilitet er det verste for oss med spiseforstyrrelser, vi trenger forutsigbarhet! Og ofte er det vanskelig å be om hjelp, fordi man føler man tar plass, ikke fortjener, at man ikke tør å bli bedre og så videre. Men etter min oppfatning trenger du noe mer enn det du får nå for selv om det skjer store endringer i hodet så trenger man hjelp med det kroppslige også. For jo lenger man går med en syk kropp desto vanskeligere blir det å vende tilbake til det normale. Det er viktig å få hjelp til begge deler, både det fysiske og psykiske.

    Nå ble det mye babbel fra meg, jeg har jo lest bloggen din lenge og har aldri kommentert før nå, men det er faktisk gjennom bloggen din at jeg har fått mange aha opplevelser, at du har satt ord på tankene mine, mange av innleggene dine kan være litt kryptiske, men ofte føler jeg at jeg leser deg som en åpen bok. Litt rar følelse det der.

    Jeg håper du har en så overhode god uke som mulig og lov meg at du prøver å være snill med deg selv! Selv ligger jeg på sofaen under ett ullpledd nå, jobber iherdig med meg selv for å ikke trave ned på treningssenteret, ikke fikser jeg å være på jobb så jeg prøver å si til meg selv at jobben min er å spise og beholde mat, ikke overtrene og alt annet kommer i andre rekke fremover. Tøft, men nødvendig! Stor klem fra meg:)

    Likt av 1 person

    • Tusen takk ❤
      Ønsker deg det samme – en så god uke som mulig. Tøff, er du. Det er de små, gode valgene. Hele tiden – de som er viktige. Tøft, men nødvendig. Varm klem i novembermørket

      Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s