Mindfulness

Ved å gjøre deg selv bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke å endre følelsene, kan du bli flinkere til å styre reaksjonene dine på alt som skjer omkring deg.

Sitatet kommer fra denne artikkelen som forklarer hvordan mindfulness virker.

Den opplevelsen jeg hadde med mindfulness, som liksom sementerte at dette er noe som fungerer for meg, skjedde en kveld i januar i år. Jeg var ikke på et godt sted i livet, alt føltes usikkert og utrygt, jeg VAR usikker og utrygg, og full av angst og bekymring. Skikkelig frynsete. Redd.

Det var kveld, eller natt, og jeg lå i senga og skulle sove, men tankene kokte og freste og raste som en dampveivals nedover kjente, gamle spor. Panikken kom, før eller sammen med angsten, og jeg tenkte at nå klikker det for meg.

I det øyeblikket tenkte jeg: «Jeg må klare å kjenne etter hvordan jeg har det akkurat her og nå!»

Det var overhode ikke sånn at alt falt på plass umiddelbart og at freden og roen senket seg, eller at jeg sovnet med en gang. Eller at jeg ble helt mindfull og zen. Nope. Still working on it. Men det at jeg faktisk fikk tak i den tanken da, at dette faktisk dukket opp som en løsning og en indre ressurs – reddet meg. Jeg fikk troen på at jeg kanskje kunne klare dette. Livet. Jeg fant liksom noe å gripe fatt i.

Det høres kanskje voldsomt ut, men i situasjonen var det ikke langt fra sannheten. Jeg var i ferd med å kravle meg ut av et møte med veggen, og følte plutselig at situasjonen jeg befant meg i nå var skremmende gjenkjennelig (og uutholdelig), og det var ikke så mye overskudd igjen.

Så det var den dramatiske introen. Mitt første overveldende mindfulle øyeblikk. Jeg setter det øyeblikket høyt.

Kan hjelpe til å redusere stress i hverdagen

Jeg klarer ikke å bruke mindfulness hele tiden, og det er ikke svaret på alt, men når jeg får tak i det – øyeblikket – og blir oppmerksom på meg selv, på pusten, tempoet mitt, en følelse, en opplevelse, en farge, en lukt, en bevegelse, folk rundt meg, hva som skjer rundt meg – så får jeg mulighet til å pause og til å kjenne etter.

Kanskje bare et par sekunder

De sekundene kan være så ekstremt nyttige. De kan redde deg fra å si det første du tenker i et stresset øyeblikk. De kan redde deg fra å sende den smsen du angrer på med en gang du har sendt den. De kan få deg til å smile til en fremmed på gata, i stedet for å ha blikket limt til mobilen. De kan få deg til å huske det du skulle ha, når du stresser gjennom butikken for å rekke hjem til middag før trening.

De kan utgjøre forskjellen på et stresset «hva?!» og et mer gjennompustet «ja?»

Det kan også være de sekundene som tillater deg å stå i kassakøen og puste, i stedet for å hive fra deg varene og løpe ut av butikken når angsten er sterk.

Kan hjelpe til å se nye, verdifulle småting i hverdagen

De små pausene du klarer å gi deg selv, der du strever for å rekke alt du skal, kan gjøre at du oppdager verdifulle, små øyeblikk i hverdagen. Som en soloppgang, lyden av fuglekvitter, lyden av når du løper på grus, raslingen i løvet på trærne, høstfargene i den klare høstsola, lukten av fersk kaffe, lyden av regn mot vinduet, en varm tekopp og mye mer. Min liste er ikke ferdig.

Hvordan ser din liste ut?

De små oppmerksomme øyeblikkene kan få deg til å kjenne at du slapper av der du er. De kan gjøre at du føler en større ro og tilstedeværelse når du er sammen andre.

Jeg tror noe av det jeg syns er kulest, er at i blant kan jeg pause i et øyeblikk eller en situasjon og kjenne at jeg har endret meg. At noe er nytt i den situasjonen. At noe kjennes bedre ut, kjennes nytt ut, kjennes mer i den situasjonen. Når jeg tenker over det nå, blir jeg egentlig skikkelig fascinert. Og litt stolt. For det er noe jeg har klart selv. Ja, tips og råd og hjelp har kommet min vei, men det er jeg som har valgt, handlet, gjennomført og erfart (og feilet og prøvd igjen).

Vei ut av kaoset

Jeg forstod det ikke, fattet ikke hensikten, og jeg trodde ikke på det da jeg ble spurt om/ bedt om/ anbefalt å stoppe, ta en pause eller gjøre noe annet da jeg satt veldig fast i tvangstrening, kaos og en spiseforstyrrelse.

Det var ikke en lett tilgjengelig løsning da. Nei, men det var en prosess som beveger seg sakte, sakte fremover. For de sekundene du klarer å stoppe opp – kan gi deg en pause som er akkurat lang nok, når du er fortvilet, har det vondt og alt er kaos, og du bare vil skade deg selv, eller handle på en bulimisk impuls.

Den pausen kan være starten på veien ut av kaoset. Jeg vet, jeg var der. Jeg satt fast. Jeg sitter kanskje ikke like mye fast lenger. Det har skjedd mye.

Det er ikke en lett vei, og mindfulness alene er ikke nok. Det ligger gjerne mye bak en spiseforstyrrelse og selvskading, så det er nødvendig med profesjonell og dyktig hjelp. Men mindfulness, pust og en liten pause er en hjelp på veien. Det er også verdifulle verktøy å ta med seg.

Det er det verdifulle med dette – det blir din indre ressurs.
Ditt verktøy. I ditt tempo.

breath

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s