Sånn er det

Det føles som jeg febrilsk forsøker å holde alt sammen, og at ting ramler sammen på en eller annen kant, mens jeg forsøker å holde et par andre vegger oppe.

Et litt håpløst prosjekt:

house-falling-apart

Google img.

Siden jeg da føler meg ekstremt utilstrekkelig, feil og håpløs, kjennes det sånn ut på innsiden:

broken

pinterest

Ettersom jeg vet at det ikke er helt tilfelle, forsøker jeg å se på dette fra en annen vinkel. Jeg prøver å kjenne etter hvordan ting er – sånn de er. Det kommer ikke til å falle på plass på ett blogginnlegg, merker jeg mens jeg skriver dette.

Blir ikke helt sånn umiddelbart:

happy

google img

Men det er litt interessant å snuse på. I det siste har jeg igjen fått anledning til å kjenne på dette: Følelsen av å ikke strekke til. Og følelsen av at mye av det jeg har gjort for å mestre og stå på, nå liksom ramler i hodet på meg og bekrefter å være – om ikke helt feil – ikke helt bærekraftig. I hvert fall ikke sånn jeg har holdt på.

Det er litt kjip, men lærerikt. Skummelt, og spennende.

Å gjøre feil. Ikke klare alt. Være menneske, være stressa, være ukonsentrert, være utydelig. Gjøre feil. Måtte si stopp.

Lære mye. Håndtere på en litt annerledes måte.

Sånn er det. Det føles vondt og fælt, og det er vanskelig, men det kjennes interessant. For hvordan håndtere det? Manisk opprydding? Frenetisk fiksing? Pause, oppladning og ny runde i samme tempo? Vill kompensering på andre områder? Kaste inn håndklet og gi opp? Gjenta og gjenta det samme?

Eller:
Lære – erfare – gjøre noen nye valg.

For sånn her er det:
Ingen klarer alt, hele tiden, på en perfekt måte, hele tiden, med strikt kontroll, hele tiden.

Heller ikke jeg. Sånn er det. Og dette ble litt rotete. Det får være.

you are good enough

pinterest

Advertisements

2 thoughts on “Sånn er det

  1. Jeg liker at du skriver; ingen klarer alt, hele tiden.
    Det er sant.
    Og det er ok.
    Og det gjelder deg også!
    Jeg liker at du skriver selv om det kjennes rotete for deg.
    Jeg henger med
    – kanskje pga gjenkjennbart «rot»
    Gode ønsker!

    Og omtrent som dette kan det kjennes for meg iblant:

    «Bære eller briste

    Det må være godt
    å kjenne at noe bærer
    Må være så godt å vite at noe er
    Slippe å streve
    slippe å balansere
    være meg,
    være bra nok,
    være her.

    Jeg er så redd
    for at alt jeg trenger, brister.
    Som om hverdagen er isflak på en fjord,
    som når som helst kan glippe, svikte,
    gå i stykker.
    Må være godt å hvile føttene på jord»

    Likt av 1 person

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s