Selvkritiker – og egen coach?

Dagens grubling. Har jeg det greit eller ikke? Ikke helt greit nå, nei. Men altså – ok, så ikke – men klarer jeg meg egentlig greit allikevel? Fungerer det egentlig, allikevel? Selv om det ikke føles så greit?

Går det egentlig an å tåle stresset, følelsen av utilstrekkelighet, tankene om at jeg ikke er bra nok – går det egentlig an å stoppe opp i det, og forsøke å vende på det? Kanskje bare litt?

Kan det være slik at jeg klarer å endre de tankene selv? Kan jeg greie å ikke ta dem som de eneste sannhetene?

Kan jeg greie å fnyse litt av dem? Trekke litt på smilebåndet når jeg stresser rundt og føler at jeg ikke strekker til?

Kan jeg greie å bevege fastlåsheten bare et par millimeter i retning av aksept og tilfredshet?

Går det faktisk an å bevege seg fra:

«Du er ikke verdt noen ting, du er feil, feil, feil og ødelagt. Det er ikke håp om endring. Du kan like gjerne kaste inn håndklet nå.»

til:

«Du er ikke så ille. Dette er bra nok. Du er god nok. Ødelagt? Ikke mer enn noen andre. Verdiløs? Ikke mer enn noen andre. Ikke håp om endring? Hva vet du egentlig om fremtiden – utover de fantasiene du baserer på det du har erfart hittil?»

Noe sånt? Greit eller ikke? Kanskje går det ikke helt greit, men kanskje jeg kan snu det selv? Kanskje?

Fooooooor – nå har min indre selvkritiker raised havoc litt for lenge, med helt frie tøyler – så da har jeg havnet et stykke ute på feil jorde og det kommer ikke til å fungere så lenge. Så, kan jeg kanskje hanke inn den litt mer velmenende coachen (hun som blant annet liker yoga og mindfulness, strikking, maling og foto) og gi henne litt plass? Det er en stemme som finnes i meg, det og. Så er det kanskje mulig å forsøke å gi henne litt plass nå, så jeg kan komme tilbake på rett spor? Kan det være at det går an å hente frem også den stemmen?

Jeg innser at det kan bli tøft – det er tross alt min egen stahet som ligger i bunn her – uansett stemme, og på godt og vondt.

Kanskje løsningen er at kritiker og coach finner et møtepunkt, et sted hvor de overlapper og der det beste fra begge kanter kan drive i samme retning? Begge stemmer har vel noe bra å bidra med også, alt med måte… Eller noe?

Inntil da kan jeg starte med å minne meg selv (og deg?) på:

Du er god nok, du er verdifull.

 

Advertisements

2 thoughts on “Selvkritiker – og egen coach?

  1. Yess! Gode grubletanker. Jeg heier på deg – og på den indre, gode coachen : -)
    Jeg trengte også den påminnelsen – akkurat nå…
    Gode ønsker!

    Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s