Reblog: Først da jeg lærte å stoppe opp begynte svarene å komme

Første gang jeg gjenblogger et innlegg, men dette kom jeg på og det minnet meg på at jeg har både kommet et langt stykke videre, jeg har faktisk blitt tryggere, og at det er noe jeg liker: å lære, møte meg selv, erfare, kjenne etter. Originalinnlegget er fra 12. februar i år.

Når jeg leste dette innlegget igjen nå, ser jeg inspirasjon og et håp jeg tror jeg hadde da jeg skrev det, eller ønsket å mane frem da jeg skrev det. Det kan vel aldri bli nok håp og inspirasjon.

Learning to dance in the rain

DER – midt i hverdagen, midt i de vante rutinene, de vanlige samtalene, de normale møtene, de hverdagslige aktivitetene – der finner jeg usikkerheten min, de innprentede «sannhetene», de nesten usynlige atferdsmønstrene. Usynlige fordi de er så innarbeidet, så integrert i alt jeg gjør.

Jeg ELSKER å se sånne ting. Se sammenhengene. Forstå hva som skjer. Forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Først da kan jeg virkelig gå inn og endre.

En ting er å bli fortalt at jeg er usikker, og at det synes at jeg tenker jeg ikke er god nok. Det er en start. Noen andre har sett dette i meg. Kanskje gitt meg en nødvendig bekreftelse.

En annen ting er å begynne å snuse i det, se at jo, det er kanskje noe i dette. Godt gjemt bak mange unngåelsesstrategier og ymse man gjør i hverdagen.

En tredje ting, og her begynner det å bli…

Vis opprinnelig innlegg 268 ord igjen

Reklamer

3 thoughts on “Reblog: Først da jeg lærte å stoppe opp begynte svarene å komme

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s