Det lille ekstra

«Jeg er for åpenhet rundt psykiske lidelser for å redusere skam, fjerne tabuer og stigmatisering» er ord jeg har skrevet, tenkt og pushet på.

Men når det virkelig kommer til sannhetens øyeblikk, og sannheten omhandler depresjon, selvskading og konsekvensene av spiseforstyrrelsen på tankesett og eget liv, så flykter jeg unna. Jeg blir redd. Klarer ikke helt å stå i ilden og kringkaste. Klarer ikke alltid å møte opp og si ordene. Så som åpenhetsambassadør føler jeg meg noe utilstrekkelig.

Men det gjør jeg med så mangt – og her kommer en liten sannhet:

De aller fleste kjenner seg nok igjen i følelsen av å komme utslitt hjem etter en lang arbeidsuke, eller en uke med mye å gjøre og høyt aktivitetsnivå. Følelsen av å være helt tom, bare ville innta horisontalen på sofaen og helle innpå med fast food, snacks, øl, vin, brus.

Jeg har også den følelsen – utslitt. Kanskje allerede har jeg tøyd strikken litt langt i min krampaktige innsats for å klare, mestre, strekke til, nå over, levere, prestere, delta. For jeg VIL jo det også. Vil det. Det FØLES jo bra, og positivt og hyggelig! Mestringsfølelse. Det gir mening og glede. Og jeg forventer det av meg selv og VIL forvente det av meg selv.

Så kommer ukeslutt og jeg er sliten etter en lang, intens uke. Og de fleste tillater seg det, det er OK, sånn er det i blant. Og da lurer jeg på hvorfor ikke alle andre også fortsetter å synke? Synke ned i utslitt, tomhet, ønske om å ødelegge seg selv, følelsen av å aldri være bra nok, tanken om å være ødelagt, feil. Og det er ikke bare å snu det, stoppe det. Så man kan synke videre inn i tomheten, håpløsheten, ensomheten og vissheten om å være ødelagt.

Og det er da jeg kanskje innser at det er psyken, det er meg, det er «utfordringene» mine, det er det som skiller «vanlige» mennesker fra meg. Det er den «ekstra» underetasjen jeg er utstyrt med, den ekstra vekten, ekstra giret, ekstra dybden.

Det som gjør at jeg liksom brenner for åpenhet rundt psykiske problemer, for jeg lever med dem. For tiden. For alltid?

Den lille vonde sannheten. Det lille ekstra.

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s