Fundering om aksept

Det slo meg at dersom jeg aksepterer at noe er som det er, så slutter jeg å søke etter hvordan det kan fikses, gjøres bedre eller endres. I hvert fall for et øyeblikk. Og i det øyeblikket (som sikkert kan være lenger enn et øyeblikk), så kan jeg legge merke til hvordan det kjennes/ føles/ oppleves, og hva det gjør med meg.

Litt overflatisk her, nå. Jeg tenkte på at dersom jeg skal «jobbe med» aksept, så vil jeg følge det opp også, og det er vel det jeg holder på med. Eller noe. Så det dukket opp en fundering rundt et viktig tema for meg i dag, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gå inn på det.

Kort sagt handler det om om jeg klarer å se noe for hva det faktisk er, akseptere det, og slutte å søke etter feilene og manglene ved det, men se på hva som faktisk finnes. Jeg tror at det kan gjøre at kanskje feilene og manglene vil føles mindre, ikke lenger så farlige, skumle og vanskelige. Kanskje det igjen vil gjøre at jeg tydeligere ser det positive. Igjen, overflatisk. Beklager det.

Jeg tenker at aksept handler ikke om at man skal godta alt og svelge det, for det kunne vel kanskje føles som å legge seg flat. I hvert fall tror jeg at jeg føler det nå. Men å observere, kjenne på og så ta stilling til hva som, eller om noe, må gjøres (på sikt eller umiddelbart) – det tror jeg at jeg kan forholde meg til. Det å si fra er jo ekstremt verdifullt for en selv. Å sette grenser, si fra når en grense ble overskredet. Noe sånt.

Kort fundering.

Dette kommer til å dukke opp litt fremover på bloggen, tenker jeg. Aksept.

Reklamer

2 thoughts on “Fundering om aksept

  1. Jeg leser tankene dine om aksept.
    Jeg stopper opp ved noen ord – som; å puste det inn og oppleve det, ikke bare forstå og snakke om det, og å ikke fordømme.
    Aksept kan være å «ta i mot seg selv», tenker jeg.
    Jeg vet at det kan være vanskelig. Jeg vet hvor vanskelig det kan være for meg.Jeg liker å lese det du skriver. Jeg liker det du skriver om øyeblikk.
    Det fins – i alle fall for meg – mange øyeblikk som roper høyt og varer lenge og gjør vondt.
    Men det fins også «akseptøyeblikk» og «håpsøyeblikk».
    De har jeg lyst til å legge godt merke til, og å samle på.
    Jeg tror det går an – uten å streve.
    Jeg tror små øyeblikk kan ha stor betydning.
    Takk for tanker å tenke videre på.
    Gode ønsker!

    Liker

    • Tusen takk for din kommentar. Den var fin å få 🙂 Jeg tar den med meg og funderer på den. Det var verdifullt. Jeg liker godt hva du kaller det: «akseptøyeblikk» og «håpsøyeblikk». Fine ord. Fine øyeblikk. Ønsker deg mange slike 🙂 Og takk som følger meg 🙂

      Liker

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s