Knagger

I fjor høst møtte jeg en person som insisterte på at jeg måtte finne knagger. Knagger å henge seg fast i når livet er vanskelig. Knagger som hjelper til med å finne mening med livet igjen, til å finne tilbake til glede, til her og nå, til ro, til trygghet.

De knaggene må jobbes med når livet ikke er vanskelig. Og det er gjerne dem man kaller en god opplevelse, en hyggelig stund, en fin pause, et rolig øyeblikk, glede, osv.

Disse knaggene skaper dette når alt er fint og livet er ok, fint, lett. Da er de også lettere å oppsøke og etablere.

Disse knaggene er viktige når livet er vanskelig, når ingenting gir mening, når glede er fraværende og det føles tomt og det og isolere seg virker som det eneste logiske.

De knaggene prøver jeg å bruke når jeg er tom og må tvinge meg selv til å handle, for jeg vil egentlig ikke gjøre noen ting. Jeg bare raser rundt i mitt eget hode og vil grave meg ned.

Det er ikke lett å bruke de knaggene når jeg har det sånn, det virker liksom unaturlig og motstridende. Og det er ikke sånn at de knaggene skaper mening og glede, trygghet og ro sånn umiddelbart. Nope! Ingen instant langvarig happiness, men gradvis – bit for bit, steg for steg fylles det på igjen.

Sakte, men sikkert hjelper det på, og jeg finner veien opp igjen, ut igjen av det vanskelige. Lenger ut av det vanskelige. Det er tøffe runder, men for hver gang tror jeg at jeg erfarer en mestring: jeg klarer det, jeg har funnet noe som hjelper meg, jeg har funnet noen flere verktøy som hjelper meg å håndtere livet.

Jeg lærer å stole på meg selv, jeg blir tryggere på meg selv. Jeg erfarer at jeg kan ta vare på meg selv. Sakte, men sikkert, steg for steg, bit for bit lappes jeg sammen. Med verktøy jeg har funnet, som hjelper meg.

De knaggene kan være alt fra yoga, en tur i skogen, fotografere, kinotur m venner, møte venner, ringe noen, blogge, male, prøve noe helt nytt, løpe, lese en bok, drikke en god kopp te, sitte på kafé med tegneblokka/ Mac/bok, møte fine mennesker som betyr mye, kjøpe en god krem og smøre seg inn med den, svømme i havet om sommeren, gå tur i regnet og bli klissvåt, osv.

Det er ikke hva man gjør, men at det gir noe positivt som betyr noe. Om enn bare et raskt blaff av glede. Grip fatt i det, og lagre det som en knagg.

For de opplevelsene og knaggene er livsviktige når bunnen faller ut, og mørket og det vanskelige omfavner meg og jeg helst vil isolere meg og være destruktiv, og det er det som gir mest mening.

De knaggene er veien tilbake igjen. Veien tilbake til noe bedre og veien tilbake forbi de selvkritiske og selvhatende tankene. Veien tilbake til
«jeg er god nok og jeg fortjener også å ha det bra».

Advertisements

One thought on “Knagger

  1. Tilbaketråkk: De gode tingene | Learning to dance in the rain

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s