Et spiseforstyrret øyeblikk

Jeg la en felle for meg selv. Tax free – godis innkjøpt. Kunne gått greit. Men ikke denne gangen. Eller?

Du ønskes velkommen inn i skammen og sårbarheten, et lynglimt:
Nølende.
Godteri i søpla.
Oppvaskmiddel i søpla.
Søpla ut.

Du som aldri har vært der, jeg tror ikke du kan forestille deg alt det øyeblikket rommer. Prøv gjerne. Prøv å kjenne på skammen, fortvilelsen, stresset, suget, rastløsheten, uroen, oppgittheten, frustrasjonen, ambivalensen, sinnet, tvilen, trassen, styrken, kampen. Velkommen inn. Gå gjerne ut igjen.

Det er et slitsomt øyeblikk. Det kan svekke deg. Det kan styrke deg. Denne gangen fant jeg styrken, så jeg står litt sterkere igjen. Til neste gang.

Du som har vært der, du vet. Gode deg. Du vet alt om det øyeblikket, og andre øyeblikk. Og vi lærer mye av å stå gjennom, stå i, stå over. Og vi blir mye sterkere for hver gang. Sterke nok til å ta rundene igjen og igjen. Sterke nok til å tåle de gangene det ikke går. Men da har vi erfart også det motsatte. Vi vinner, vi feiler, vi vinner allikevel. Vi fortsetter og tar rundene.

Hvorfor jeg blogger om det? Fordi det er så flaut og skamfullt, og skam blomstrer i taushet. Fordi jeg er lei, men kjempeambivalient, fordi jeg er sterk og svak på en gang. Og fordi jeg blir sint ved tanken på at dette er en sykdom som stjeler altfor mye. Og den stjeler altfor mange liv.

Reklamer

3 thoughts on “Et spiseforstyrret øyeblikk

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s