Yoga og ego

Dette ble et yogainnlegg.

Det ble yoga til slutt i går. Brukte litt tid på å komme dit, men rakk en Jivamukti yogaklasse på Triyoga i Chelsea. De har filialer 4 steder, tror jeg, i London.

20140729-131139-47499176.jpg

Prøvde Jivamukti i New York i 2011 for første gang, og har bare gjort det et fåtall ganger siden.

Det er alltid spennende å prøve et nytt sted og en ny lærer. Jeg likte timen i går. Litt chanting og lett innom fokus for timen. Men ikke noe om månedens fokus, om jeg husker rett. Tror d er typisk for Jivamukti å ha et månedens tema/ fokus. Men alle lærere er forskjellige og tar med sitt eget til timene.

Jeg kan ikke nok om yoga til å påpeke forskjellene mellom de ulike retningene. Asanasene er ofte de samme, de hentes fra samme yoga-ABC om jeg kan si det sånn, men rekkefølgen på dem, overgangene mellom dem og hvor lenge du er i dem varierer for Jivamukti, vinyasa flow, ashtanga, osv. Ashtanga og Bikram yoga har en fast rekkefølge, så du vet hva som kommer, mens blant annet Jivamukti og vinyasa flow varierer og kan fokusere på ulike ting; bakoverbøyninger, foroverbøyninger, inversions (opp-ned), vridninger etc.

Det som vel er felles uansett retning, er fokuset på pusten – pusten er det vikigste, den får deg gjennom, videre, ut av og inn i posisjonene. Det fysiske er liksom bare en del av det – ikke hoveddelen.
Uten pust – ingen yoga. Eller noe sånt.
En av mine favorittlærere sier noe sånt som at det viktigst er pusten, alt annet er bare armer og ben som beveger seg i ulike retninger. 🙂

Læreren i går snakket en del om ego. At ego fort kommer til syne i yoga – i form av selvkritikk (hvorfor klarer jeg ikke å strekke mer, hoppe gjennom der, hvorfor kommer jeg ikke dypere inn i denne posisjonen), og sammenligning (h*n er mykere, flinkere, sterkere osv). Jeg liker å bli minnet om det – for jeg merker at det hjelper. Jeg er blitt mer fokusert på pusten og følelsen yoga gir meg, fysisk og mentalt, mens fokuset på det rent fysiske har havnet litt lenger bak i rekken. Men jeg bruker den fysiske kroppen for å oppnå den følelsen, så jeg kommer ikke helt forbi ego (jeg vil komme lenger/ strekke lenger/ bli sterkere/ puste bedre/osv), derfor er det så bra med de påminnelsene om ego, som minner meg om at det viktigste er pusten og øyeblikket. Her og nå.

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s