6 dager skadefri

Dette var ikke et sånt type innlegg jeg trodde jeg kom til å skrive da jeg begynte å blogge.

I dag er jeg på min 6. skadefrie dag. Det er en sped start. En så sped start at jeg ikke vet om jeg greier å se på det som et ordentlig steg videre en gang. Jeg ønsker å jobbe meg gjennom dette på en måte som gjør at jeg aldri benytter selvskading som mestringsstrategi igjen. Jeg vil bli ferdig med det. Legge det bak meg. Dette er første gang, tror jeg, at jeg tar det oppgjøret – jeg vil slutte, jeg vil ikke ha det som strategi lenger.

Det er vanskelig. Derfor tenkte jeg at om jeg blogger om det, så forplikter jeg meg enda litt mer. Fordelene ved å slutte ER jo flere og bedre enn hva det gir å fortsette.

Det er en kamp. Den foregår i hodet mitt. Det er tøft. Jeg vil, jeg kan. Jeg våger ikke helt å tro. Jeg er så sikker på at jeg kan sprekke, men jeg vet også at det kan gå. Utsette, avlede, unngå. Det er status quo.

Jeg har hatt lange skadefrie perioder tidligere, flere måneder og også år, men så har det dukket opp igjen. Og nå skjønner jeg virkelig at det er noe jeg må aktivt velge bort for å bli ferdig med. Det er ikke noe jeg bare kan legge vekk og så er problemet borte. Det er for sammenfiltret i ulike ting til at det lar seg gjøre. Dette har jeg nærmet meg på ulike måter over lengre tid, ser jeg nå, og kanskje er jeg nå klar for å ta tak i også symptomet. Kjempe for å kvitte meg med det, den atferden.

Jeg har aldri skadet meg slik at jeg har måttet sy, og dermed har jeg tillatt meg selv å tenke at det ikke har vært så farlig eller skadelig. Det er synd å bagatellisere en atferd som sitter så til de grader i tankene fordi det utvendig ikke virker så alvorlig. Atferden er skadelig også om det er snakk om lettere selvskading, fordi det henger sammen med komplekse ting, følelser, tanker, opplevelser, reaksjoner osv. Dette sier jeg til meg selv nå, for jeg merker hvor utrolig vanskelig det er å bekjempe det. Og hvor mye det drar med seg å skulle slutte. Det er ikke bare å ikke gjøre det, det er et skred av ting som følger med når jeg velger, velger, velger å ikke handle på det.

Da behøver jeg å tenke at det faktisk VIL være bedre å ikke gjøre det, at fordelene på lang sikt VIL være større og bedre enn den umiddelbare og kortsiktige lettelsen.

Det er en kamp.

Advertisements

2 thoughts on “6 dager skadefri

  1. Et sted må man begynne. En dag om gangen. En tanke om gangen. 6 dager er en god begynnelse! 1 dag er en god begynnelse. Foruten begynnelsen kommer man heller ingen vei.
    Etter hvert som tiden går, blir det gjerne enklere å klare seg uten. Man lærer nye måter å reagere på, og skadingen blir ikke lenger førstevalg. Selv om det finnes triggere over alt.

    Stå på, kjære deg. Jeg heier sånn på deg. Sender mange varme tanker og lykke til i kampen.

    Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s