Å lukke igjen

Jeg innser/ innså, at etter å ha delt det forrige innlegget, så har jeg oppnådd akkurat det jeg ønsket. Jeg ønsket å dele noe som jeg syns er veldig vanskelig, for å gjøre det lettere å vise hvem jeg er – altså å vise meg bak evt. masker. I tillegg til at jeg veldig gjerne vil gjøre det mindre skamfullt for meg selv. Det er ikke unormalt å være deprimert eller slite i livet, og det er ikke farlig å snakke om. Det er virkelig noe jeg vil gjøre mindre skamfullt å snakke om.

Men ikke for å vise det som eneste maske. Med andre ord, den deprimerte siden er ikke alt jeg er. Akkurat som de positive sidene er ikke alt, og de vonde følelsene og tankene, og de spiseforstyrrede sidene er heller ikke alt. Det har ikke vært så lett for meg å se det, og det har da heller ikke vært like lett å vise alle sider.

Nå har jeg da våget å dele enda litt til, om dette jeg syns er så mørkt og vanskelig – og det fikk meg igjen til å innse at tanker ikke er farlige og at både tanker og følelser kan forsvinne igjen. En følelse går over, en tanke kan forsvinne. En depresjon kan lette. Og komme tilbake. Sånn kan det være.

Poenget mitt nå er at jeg ønsket ikke å dele for å bosette meg i depresjonen, men for å lette på lokket. Det hjelper å dele, for det hjelper å lufte, spre tankene, se ordene på skjermen, la dem få litt motstand, se på dem fra ulike sider, snakke med andre om dem. Da mister de noe av sin intensitet – om de føles veldig voldsomme når de kun surrer rundt i hodet mitt. Det er nyttig.

Så nå kanskje jeg er mer klar for å lukke litt igjen. Altså, forsøke å la tankene lande litt. Få ro. Gi plass til andre tanker. For en stund, for et øyeblikk, for så lenge jeg klarer.

Åpne, se, lukke igjen. Få inn noe nytt, noe annet. Lære å lukke igjen og avslutte. Det vil være nyttig. Jeg har tenkt på det tidligere, og har også blitt utfordret på det – at det vil være til hjelp å kunne lukke igjen når noe blir for intenst. Så blir jeg ikke overveldet, så drukner jeg ikke i tanker og følelser.

Så jeg vil prøve å la det bli neste steg nå. Lære å lukke igjen. Åpne – se på – ta avstand fra – lukke igjen. Det tror jeg også vil kunne gi en frihet: å kunne legge vekk, for å få plass til noe annet. Jeg tror det vil gi trygghet og ro.

Advertisements

2 thoughts on “Å lukke igjen

  1. Det er utrolig god hjelp i å dele og ikke minst er det med på å trykke skammen litt mer ned for hver gang. Det at andre deler om disse ting som jeg kan lese + dele selv har hjulpet meg utrolig mye, jeg var totalt anonym før med en mye sterkere skam enn nå.

    Det å se at vi er mer enn er også en treningssak, det føles som en stor personlighet når det har vært slik mange år, men det er jo bare en del av alt sammen.

    Gleder meg til å følge deg i dette videre, om jeg er litt av og på, så kommer jeg alltid tilbake igjen og følger deg ❤

    Du fortjener det beste ❤

    Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s