Å stå i en vanskelig situasjon

Jeg tror jeg forstår hva det handler om nå. Jeg lurer på om jeg skjønte det akkurat nå. Jeg tror det handler om å slippe helt opp, slippe til det du føler – og la det vise seg som det må, ikke som i planlagte ord og kontrollert handling, men som i følelser. Jeg tror jeg gjorde det i går.

For da var det ingen fysisk handling som kunne tilfredsstille det jeg følte, ingen ord som kunne formulere det jeg følte. Kun pust og tårer. Jeg tror jeg stod i det. Jeg flyktet ikke, jeg stengte det ikke ned, jeg løp ikke, jeg ropte ikke, jeg sa ikke noe, jeg hørte ikke på musikk, jeg skadet ikke meg selv, jeg gjorde ingenting.

Jeg pustet og gråt. Og pusset nesen veldig mange ganger, for jeg ble så tett i nesa.

Jeg leste noe jeg har skrevet her tidligere, i dette innlegget, om det å stå i en situasjon, men jeg har ikke skjønt det helt før i går. Jeg har alltid tenkt at det å «stå i en situasjon» liksom innebærer noe. Og jeg har lurt på hva, og hvordan dette skulle se ut. Forsøkt å forstå. Og jeg har tydeligvis gradvis nærmet meg det, men det kunne ikke planlegges, forberedes eller skisseres. Dermed ble det også litt uklart for meg. Hva er dette, liksom, det «å stå i situasjonen», holde ut.

Og jeg føler at det handler om å kjenne, ikke om å forstå. Kjenne og tillate, ikke gjøre. Kjenne og slippe ut, ikke tenke. Føle, akseptere, puste. Tåle seg selv. Romme seg selv.

Jeg lærer.

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s