Indre motstand

Når det skjer en endring i livet, som vender deg opp ned og rokker ved grunnmuren din – som du i det øyeblikket oppdager at du faktisk har fått litt på plass – da er det vanskelig å vite hvor jeg skal trå. Og hvordan.

Det jeg merker nå, som støvet har landet litt og det verste av følelser og kaos har vist seg, danset over stuegulvet og roet seg (om enn midlertidig), er at jeg har en enorm indre motstand mot denne endringen.

Jeg vil ikke ha den. Ha ha ha.

Jeg vet at jeg ikke kan endre på det, selv om jeg har håpet, benektet, forhandlet og lengtet, jeg innser faktisk at denne endringen – hvor smertefull og vond den enn føles – også er nødvendig. Jeg vil ikke si god enda, det er for tidlig. Det kan komme senere. Men nødvendig. Yessir.

For det var ikke før endringen var et faktum at shit hit the fan, for å si det slik. Og når reaksjonen blir så voldsom, og du oppdager mønstre og minner som du kjenner igjen fra før, men som du trodde du var ferdig med – da innser du at det var en nødvendig endring.

Men ikke fanken om jeg skal åpne den nye døren uten motstand. Jeg klarer ikke det. Nei. Det fungerer ikke sånn.

Det fungerer ikke sånn at jeg gladelig og føyelig, pent og pyntelig skal endre på noe jeg likte, trivdes med, som jeg var begynt å bli litt trygg på, for å åpne døren til noe jeg virkelig ikke vil ha.

Og tro ikke at jeg ikke ser at den døren, og den nye veien, kommer til å bli en fin og utrolig lærerik vei for meg. Jeg vet at jeg kommer dit – jeg vet at jeg vil komme dit at jeg er fornøyd med den nye veien, ok med å ha lagt det gamle bak meg og stolt over endringen jeg jobber meg gjennom og erfaringene jeg tar med meg.

Jeg vet det.

Jeg er bare ikke klar for å gi meg hen til det. Nope. Funker ikke sånn. Den friheten som nok kan kjennes når man gir slipp – den har jeg ikke kommet til helt enda. Kanskje jeg kommer dit at jeg våger å gi slipp – go with the flow…Det kan gjøres på den måten også, har jeg skjønt.

Meeeeen. Her står jeg nå da: så vidt passert veikrysset mellom gammelt og nytt – egentlig med en fot i det gamle og en fot i det nye, for å gjøre forvirringen total og vekke et følelseskaos uten like. Forfriskende redd for å gi slipp og for å starte på det nye. Herlig da – du beveger deg fra det ene ubehaget til det andre, i ulike ender av skalaen. Start. Slutt. Vondt.

Den indre motstanden er ikke helt valgfri, den er nok mest vane. Trygg. Kjent. Jeg kjenner den i hvert fiber i kroppen. Den holder unna, slik at kontrollen opprettholdes. Tviholder på kontrollen. Men den skal slippe. Det er bare skummelt. Det er bare uvant. Det er bare utrygt. Det er bare vondt.

F*ck this shit. Jeg hater dette fordi det gjør så inmari vondt. Jeg har bare vært ekstremt god på å gjemme unna, avfeie, le vekk, bortforklare og avlede – at det har vært vanskelig å komme til kjernen av ting tidligere. Nå skal jeg til kjernen. Jeg SKAL. Det er bare det at jeg kjemper mot det med nebb og klør – for jeg er så redd for hvordan det vil se ut, hvordan det vil kjennes.

Så for å holde ut, så blir jeg sint. Jeg må bli sint. I hvert fall foreløpig. For det å vise meg sårbar er så skummelt. Så jeg må bli sint først. Avvise. Trasse. Jage bort. For det kan jeg. Det kjenner jeg. Men det å forklare, finne ordene bak frykten og usikkerheten og la dem skinne gjennom, vise frem meg bak masken. Det er jeg ikke like trygg på.

«Hold on, hold on to yourself.
For this is gonna hurt like hell»,  Sarah McLachlan

«A change would do you good», Sheryl Crow

«It´s just a ride», Jem

Life, it’s ever so strange
It’s so full of change
Think that you’ve worked it out
Then BANG
Right out of the blue
Something happens to you
To throw you off course
And then you

Breakdown
Yeah you breakdown
Well don’t you breakdown
Listen to me
Because

It’s just a ride, it’s just a ride
No need to run, no need to hide
It’ll take you round and round
Sometimes you’re up
Sometimes you’re down
It’s just a ride, it’s just a ride
Don’t be scared
Don’t hide your eyes
It may feel so real inside
But don’t forget it’s just a ride

Truth, we don’t wanna hear
It’s too much to take
Don’t like to feel out of control
So we make our plans
Ten times a day
And when they don’t go
Our way we

Breakdown
Yeah we breakdown
Well don’t you breakdown
Listen to me
Because

It’s just a ride, it’s just a ride
No need to run, no need to hide
It’ll take you round and round
Sometimes you’re up
Sometimes you’re down
It’s just a ride, it’s just a ride
Don’t be scared
Don’t hide your eyes
It may feel so real inside
But don’t forget it’s just a ride

Slowly, oh so very slowly
Accept that
There’s no getting off
So live it, just gotta go with it
Coz this ride’s, never gonna stop

Breakdown
Don’t you breakdown
No need to breakdown
No need at all
Because

It’s just a ride, it’s just a ride
No need to run, no need to hide
It’ll take you all around
Sometimes you’re up
Sometimes you’re down
It’s just a ride, it’s just a ride
Don’t be scared now
Dry your eyes
It may feel so real inside
But don’t forget enjoy the ride

Advertisements

2 thoughts on “Indre motstand

  1. Motstand ved endring kan jeg virkelig kjenne meg igjen i.
    Du er ikke alene<3

    Selv om man innerst inne vet at endringen kan være god for en vil motstanden komme. Det er ukjent. Det er uforutsigbart. Følelsen av kontrolltap. Det er skummelt. Ufattelig skummelt.
    Fornuften og følelser vil ikke alltid spille på lag. De er ikke kjent for å være de beste venner.

    Selv om man vet at det noen ganger trengs endringer er det vanskelig å bli klar for en endring. Kanskje blir man ikke klar i det hele tatt. Kanskje er man ikke klar før man ser tilbake i ettertid. Når man kan se at endringen ikke var så ille likevel.
    Når man ser hva endringen gjorde for en og ikke mot en.

    Man er hele tiden i en prossess. Å jobbe med seg selv, gå inn i seg selv. Grave i alt møkket og røske opp i roten på alt det vonde er smertefullt, men kanskje også eneste utvei.

    Jeg tenker på deg og sender deg en varm og stor klem. Håper alt ordner seg til det bedre for det fortjener du<3

    Likt av 1 person

    • Takk for dine ord og tanker. Det er godt å bli møtt med forståelse for at man ikke er klar, ikke helt, ikke enda. Noen ting kan ikke skyndtes frem, selv om nok også dette går seg til etter hvert. Når følelsene finner fred i fornuften, eller noe. God klem igjen

      Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s