The mess I make

Noen ganger, i noen situasjoner, så er det slik at jeg tråkker så grundig feil. Skikkelig midt i salaten. Også prøver jeg å rydde opp, men da gjør jeg det egentlig bare enda vanskeligere for meg selv. Fordi jeg ikke var klar over hva jeg egentlig ville si – så jeg gjorde noe, for raskt.

Så den første feilen leder til en impulsiv handling – dog grundig gjennomtenkt, bare ikke ferdig bearbeidet – som leder til enda et steg, som leder til enda et steg og enda et. Dere skjønner greia.

Nå er jeg der at jeg har gjort den første impulsive handlingen for å «rydde opp» – og jeg er så flau. Jeg føler meg SÅ TEIT, så barnslig, så flau, så kravstor, så krevende, så oppmerksomhetssyk, så klengende. SÅ FLAU.

Selv om det jeg gjorde også føltes nødvendig. Bare etterpå virker det så himla dumt.

Så da er det en frynsete utgave av meg som nå forsøker å stoppe opp litt, forsøker å ikke følge det samme katastrofe-på-vei-til-å-skje-mønsteret som er så lett å opprettholde. For man vil jo rydde opp. Så da skal jeg ikke det.

Så nå hører jeg på Gayatri Mantra med Deva Premal for å prøve å lande litt, minne meg på at det finnes noe som er større enn galskapen jeg lager selv. Og at de handlingene kanskje ikke betyr så mye i det store og det hele. Den musikken kan virkelig få meg til å lande.

 

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s