Tema – avslutning

Rastløs, urolig, kribling. Frynsete er vel en måte å forklare det på.

Så jeg har vasket vinduer – i regnet. For det ga mer mening enn å sitte stille. Jeg har vurdert en løpetur, men jeg har allerede løpt en tur i dag og tenker ikke å falle helt tilbake i gamle vaner.

Årsaken til frynsene er et tema som er ekstremt vanskelig for meg. Avslutning. Denne gangen avslutning av et behandlingsløp. Avklart i dag. Bestemt. Valget er tatt.

Avslutning – det vekker altså så ekstremt mye som er vondt og vanskelig å kjenne på. For vanskelig. For vondt. Så midt oppi dette er jeg takknemlig for at det er en planlagt avslutning, med tydelige rammer og en slags forutsigbarhet. Det høres kanskje selvsagt og greit ut, men det føles helt vanvittig nødvendig. Krampaktig nødvendig.

Avslutning – sakte gi slipp på noe kjent, trygt, vanskelig, krevende, stabilt, forutsigbart, solid. Det er vanskelig å forklare hvordan det kan føles så vanvittig vondt. Men det gjør det, og derfor er jeg frynsete. Det dekker ikke helt.

Jeg prøver å ta hensyn til de følelsene da, samtidig som jeg prøver å justere meg etter noen stemmer jeg innbiller meg vil si «ja, men du skal jo begynne i noe nytt», «det er også en ny start», «det er bare en dør som lukkes, det åpnes også en ny».

Jeg ønsker å tenke sånn. Jeg er FOR positiv tenking. Og jeg syns det er en lettelse og helt fantastisk at oppstart og avslutning vil foregå parallellt en stund. Start på noe nytt og ukjent med et ben i en trygg, gammel leir. Vanvittig lettet.

Det som er sannheten, er at jeg synes ikke synd på meg selv – jeg syns bare dette er ufattelig vondt og vanskelig. Det er en forskjell, og jeg vet at jeg må ta de følelsene på alvor.

Jeg har erfaring med å ikke ta meg selv på alvor. Og det er bare ikke bærekraftig å ikke ta de følelsene som dukker opp seriøst. Gi dem den plassen de behøver. For prøver man å gjemme dem unna, tråkke på dem, skamme dem vekk, fortrenge og benekte dem, vil de bare vokse seg til enorme, overdimensjonerte demonfølelser som drukner enhver fornuft og vasker vekk hele grunnlaget ditt. Og ensomheten vokser en over hodet fordi opplevelsen av å ikke bli forstått, sett, møtt og tålt tar helt over.

For meg er det sånn, i hvert fall. Men om jeg lytter til følelsene og forsøker å gi dem plass, på samme måte som glede og positiv tenking bare skal ha masse natulig plass, så finner de på et vis en liten krok der de kan roe seg litt. Håper jeg, bedre meg – jeg har ikke så mye erfaring med å slippe til hele meg… Men da har de blitt sett og møtt. Og det er akkurat det de trenger. Akkurat det jeg trenger og har trengt.

Jeg er veldig inspirert av Brené Brown som snakker om at man ikke kan skru av følelser og velge vekk noen. Hun poengterer at dersom man skrur av de følelsene man ikke ønsker å se, så påvirker man automatisk også de andre følelsene, altså de positive – som glede, lykke og slikt. «You can´t selectively numb emotions», sier hun. Da blir vi deprimerte, tomme og kan rote oss bort i ulike mestringsstrategier som ikke er bra.

Så, der prøvde jeg å legge grunnlaget for meg selv (?) for hvorfor jeg må lytte til de følelsene som dukker opp. Men jeg kommer ikke utenom at det gjør vondt og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Og det føles ensomt. Så jeg må legge det i en skuff også. Komme opp for å puste. Gå inn og ut av. Ikke drukne, ikke stenge av. Veldig tøft. Har tatt tid å innse det.

Frynsete altså. Hører på musikk. Akkurat nå var det tilfeldigvis «Let it go» av Idina Menzel. Treffende…

It’s funny how some distance
Makes everything seem small
And the fears that once controlled me
Can’t get to me at all

Vanskelig dag. Dager. Så det blogges litt flittigere nå. For det er litt mye som gnager. Prøver jo å endre på ting, og det å blogge er jo fremdeles ganske nytt. Det er noe nytt som jeg tror gir noe positivt. Det virker sånn. Det virker som det hjelper meg å gi ting (følelser og tanker) litt plass. Aksept har jeg messet om tidligere. Kanskje det er det jeg driver med? Lar ting være som det er…

Merkelig tråd i dette innlegget. Fra avslutning til aksept, via Brené Brown og Disney-låt (bildet er fra youtube og Let it go – forsøker å linke til videoen).

Screen Shot 2014-05-15 at 9.33.09 PM

God klem til deg som leser dette ❤

Advertisements

4 thoughts on “Tema – avslutning

  1. Det er ikke alltid følelser og fornuft vil samarbeide, det å vite at det er en ny start på noe annet er ikke alltid lett når kroppen har andre minner. Kroppen husker og trenger lengre tid enn tankene et eksempel på det. En dame var i ei ulykke og fikk viplash. Lenge etter det og hun var blitt frisk så kjørte hun bil igjen og kom i en situasjon som kunne minne men det var ingen ulykke og kroppen fikk viplash kun av å huske.
    Så jeg er veldig glad du tar følelsene på alvor for kroppen trenger litt mer tid på å oppleve at dette er nye muligheter og steg for steg kan slappe av den og 🙂

    Mange gode tanker og klemmer til gode fine deg, håper detter nye blir bra for du fortjener virkelig det beste ❤

    Gode klemmer ❤

    Likt av 1 person

    • Takk, fine du ❤ Og, så god måte å si det på! Ja, det er sant at det kan ta tid å få tanker, følelser, kropp og alt til å lande på samme sted! Kanskje veien mot "samme tempo" skaper større forståelse for hvordan man selv fungerer? ❤ Takk for fine ord 🙂 Og god klem til deg ❤

      Lik

  2. Jeg har lest bloggen din litt i det siste. Jeg liker måten du skriver på. Og det du skriver om.
    Og akkurat nå var det fint å lese dette, fordi jeg er midt i en slags avslutning selv. Og midt i at en «liten», «ufarlig» avslutning kan kjennes så trist og vanskelig.
    Og samtidig…….litt frigjørende…….
    Lykke til og gode ønsker!

    Lik

    • Hei! Så hyggelig at du kikker innom og hilser på 🙂 Takk for at du deler! Og for det du sier om at det kan være frigjørende. Det er også en del av det. Skummelt og spennende, tett hånd i hånd? Ikke rart man blir frynsete. 🙂 Takk! Og lykke til til deg og, med det du står i. ❤

      Lik

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s