Virkelighetssjekk

IMG_2816

Venter på beinskanning

IMG_2817

Typisk venterom. Blad fra 2009.

Spiseforstyrrelser har mange alvorlige følger, uansett om symptomene hovedsakelig er knyttet til anoreksi, bulimi eller overspising. Både sosiale, fysiske og psykiske.

Benskjørhet er en av de mulige alvorlige, fysiske konsekvensene. Benskjørhet er ikke noe du har lyst til å forholde deg til når du bare såvidt har bikket alderen foreldrene dine var da de fikk deg. Men sånn er det.

Beinmassen din måles. Blod tappes. 1+1 avgjør om du er trygg, usikker eller i fare.

Dette var en påminnelse og en vekker, for min egen del.

Det er skremmende å tenke på at man kan gjøre uopprettelig skade på kroppen, som kan skape store problemer på lang sikt. Det er vanskelig å ta inn over seg de fysiske konsekvensene av spiseforstyrrelsen. Det er mye lettere å ikke forholde seg. Skyve det unna. Ikke tenke på det. Det skjer ikke meg.

Jeg er heldig. Trygg, bare bittebittelitt usikker. Ingen varsellamper gikk av etter beinskanningen. Blodprøvene tar lenger tid. Osteoponi ble nevnt, forstadiet til osteoporose. Det betyr at jeg ligger litt under det som er normalt for kvinner på min alder – men heldigvis kun på et par punkter. Spis D-vitamin og kalsium. Hold vekta oppe så du opprettholder menstruasjonen.

Det er konkret.

Det er hjerteskjærende.

Det er hjerteskjærende å tenke på at det er andre som ikke er like heldige. Jeg blir så trist, fordi det er både selvforskyldt, men samtidig noe man ikke klarer å forhindre. Prøv å forestille deg skammen dette kan medføre – dette har jeg gjort mot meg selv, men jeg klarer ikke å slutte. Hvor feil er ikke jeg? Man behøver skikkelig og tilstrekkelig god hjelp og oppfølging. Og tydelig og god informasjon.

Hvilken ung jente eller gutt tar inn over seg faren for benskjørhet mens kropp og tanker strever med en spiseforstyrrelse man kanskje ikke forstår eller vedkjenner seg? Samtidig er det en mulig virkelighet man må bli klar over. Ellers lurer man bare seg selv.

En spiseforstyrrelse kan synes utenpå, eller ikke. Den kan påvirke atferd og humør, eller ikke. Uansett påvirker den både kropp og psyke. Og den må tas på alvor. Så tidlig som mulig. For spiseforstyrrelser går ikke over av seg selv. De er ikke bare en fase. De kan ikke feies under teppet. Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som behøver skikkelig oppfølging. Om ikke kan de langvarige konsekvensene bli store.

Reklamer

3 thoughts on “Virkelighetssjekk

  1. Jeg tenker med mine tanker at en spiseforstyrrelse er en overlevelse fra noe annet, om det er følelser, selvbilder, minner eller annet, som de sier at spiseforstyrrelse er symtom på noe annet.

    Overlevelse er kun overlevelse, da er det ikke rom for andre tanker for da hadde det ikke vært overlevelse og heller ikke denne sykdommen. Noen av de overlevelsene har større konsekvenser enn andre. Når noen fysisk er i en situasjon og må overleve så må de ofte gjøre grusomme valg for nettopp å overleve, spesielt i noen settinger, det blir litt slik psykisk også tenker jeg.
    Ble litt rart svar, men tanken bak at det er ikke din skyld, det er en sykdom som ofte er en overlevelse og den har konsekvenser som andre måter å overleve på også. Det er kjempe tøft å møte de fysiske konsekvensene for da blir alt mer virkelig som du sier, det kjenner jeg meg veldig igjen med på andre områder. Det er så synlig at det blir sant.

    Noen er dømmende som om man har gjort det selv, men det er ikke slik. Det er som de som har f.eks diabetes, det kan være farlig for de å bli så syke og at de ikke får i seg næring, det er ikke deres feil, men sykdommen..

    Legger igjen en klem og vil si at det er ikke din skyld! ❤ 🙂

    Likt av 1 person

    • Hei, takk for reflektert kommentar og klem ❤ Du klarer med få ord å favne kompleksiteten bak og tilknyttet en spiseforstyrrelse. Takk!

      Jeg er så totalt enig i at en spiseforstyrrelse kan ses på som en overlevelse fra noe annet. Den blir et verktøy, en hjelp, en mestringsstrategi fordi det har vært nødvendig. Dermed mener jeg at den ikke kan ses på som et valg. Heller ikke konsekvensene – de er ikke valgt, de er nettopp konsekvenser.

      Jeg behøver å minne meg selv litt på det, fordi jeg fort kan legge skylden på meg selv, men alt er ikke min skyld.

      I dette innlegget prøvde jeg å gi inntrykk av at det ikke er valgfritt selvforskyldt, og jeg håper jeg klarer det. Jeg ønsker ikke å bidra til mer skam for noen som strever med en spiseforstyrrelse.

      Jeg ønsket også å rette fokus på at sykdommen har alvorlige konsekvenser, (og her valgte jeg et spesifikt område, det finnes mange flere) at det er viktig å ta signaler og bekymringer på alvor, slik at den som har en spiseforstyrrelse kan få tilstrekkelig og nok hjelp (og den hjelpen må ta tak i både de synlige symptomene og i de vanskelige og vonde bakenforliggende årsakene).

      Dette innlegget rommer overhode ikke hele det komplekse bildet av en spiseforstyrrelse, kun en liten del av bildet, og det er første gang jeg skriver så konkret om spiseforstyrrelsen min, tror jeg, så det er kanskje litt uklart.

      Takk som sier at det ikke er min skyld ❤
      God klem igjen 🙂

      Likt av 1 person

  2. Kjempe flott innlegg også viktig som du skriver i kommentaren at det å få med alvorligheten av sykdommen og hvor mye den ødelegger også fysisk, noe jeg fikk veldig følelsen av. Et viktig innlegg og som du skriver ikke valgfritt selvforskyldt og det er det som er så viktig, for mange enten de som sliter med sykdommen eller bedrevitere der ute kan fort legge det i feil bunke desverre.

    Heier på deg videre ❤ 🙂

    Likt av 1 person

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s