Jeg er ikke sur eller overlegen

En gate, bilvei i midten, fortau på begge sider. Mennesker på fortauet. Mennesker på sykkel, til fots, med barnevogner, i grupper, voksne med barn, ungdommer, eldre, mennesker med hunder.

En vanlig gate.

Angsten gjør at hjertet hamrer i brystet. Pusten kommer i korte hikst, så lydløse du kan få dem, smilet presses frem, tårene presser på, øynene farer over veien foran deg.

Blikket ser etter luker, smutthull, hunder, fugler, blå himmel, et butikkvindu, luker, smutthull. Hjertet hamrer. Ben piler forbi to i bredden med barnevogn, videre til andre siden av veien.

Blikket finkjemmer gatebildet, lynraskt, før det festes i bakken. Ikke for lenge. Hev hodet. Blikket på noe, hva, et dyr, takk og pris, en hund. Et butikkvindu. Himmelen. Blå himmel. Solbrillene ned. Skygge. Solbrillene opp. Noe å gjøre.

Bena småløper ned fra fortauet, forbi på utsiden, ingen biler i sikte. Ville det gjort noe? Smil. Ser mennesker, skygger, massen av ben, uklare ansikter, kan være noen jeg kjenner, ser ikke. Kan ikke.

Sakte tempo bak noen som sperrer veien, luke, bena piler forbi. Stopp. Pust. Se deg rundt. Smil. Hev hodet. Roer ned. Vanlig-mennesker-tempo. Bena subber. Rolig på overflaten. Kaos inni. Håper ikke jeg gikk forbi noen jeg kjenner.

Bena inn i butikken, målet, pusten ned i magen, lenger ned i hvert fall. Ingen andre. Hikster. Puster. P u s t e r. Utslitt. Hva skulle jeg her? Hjertet hamrer.

Pusten trekkes inn, hikst, pustes ut, hikst.

Det er bare angst, det er bare angst, det er bare angst, sier stemmen i hodet.

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s