Yogatanker

Etter noe som føles som et ganske langt opphold fra hatha yoga, har jeg vært på et par klasser nå i påsken. Kroppen har løpt, stresset, engstet og panikkpustet seg inn i en knute. Den knuten måtte løsnes litt.

IMG_2811

På første klassen merket jeg at pusten var helt «borte». Jeg tror jeg pustet – eller hallo, liksom – men den stoppet litt nede i brystet. Det er noe med frykt og angst som gjør at pusten stopper og liksom blir sittende fast ganske høyt oppe. Det fikk jeg ikke helt til å løsne på i løpet av den timen.

Men jeg klarte å merke vennligheten i yoga – det at den ikke krever noe i seg selv, kun oppmøte. Den tilføyde ikke noen krav eller forventninger, og den åpnet heller ikke opp for vonde tanker og minner – så angsten holdt seg borte, og jeg fikk en opplevelse av ro.

En annen ting jeg begynte å reflektere over var hvor fantastisk det er å se alle de andre på klassen. Det er de som alltid kommer, som praktiserer jevnt og trutt, også har du de som er skikkelig nye og nysgjerrige på yoga. Og alle de innimellom. Og sånne som meg, som dukker opp i perioder, plutselig til stede, plutselig lenge borte, men som kommer tilbake. Fordi yoga er bra. Men i blant for mye. Det er så bra med den variasjonen, at du ser både søte newbies og trygge erfarne yogis.

Jeg tenker mye i en yogapraksis 🙂 , man skal vel kanskje ikke det, men sånn er det bare. Jeg prøver å samle fokuset på pusten, men det går så som så. Veldig avhengig av dagsform og totalpakka. Men der får jeg i hvert fall mulighet til å jobbe med å la tankene slippe litt fri.

I dag merket jeg at pusten var mer med, jeg var mer bevisst den, og den fløt bedre gjennom kroppen. Jeg kjempet for å løsne opp i angst som har sittet i kroppen i et par dager og skapt spenninger. I tillegg prøver jeg å slippe opp gamle spenninger – som den som sitter i kjeven fra mange år tilbake. Karrieretanngnisser… Stressnisse… You can run, but you can´t hide. Kroppen husker.

I tillegg kjente jeg på egoet. Det kan være spennende på matta. Tanken vil, kroppen prøver, egoet kjemper hardere, kroppen spennes og presses litt hardere enn nødvendig. Du ser at det ikke er den beste løsningen. Du vil, men du er ikke klar.

I dag oppdaget jeg akkurat den dynamikken på matta og så en umiddelbar link til noe annet jeg strever med om dagen. Det handler om å  kjenne etter: når er du virkelig klar for noe? Når er du klar for å gjøre eller si noe? Eller når er du klar for å gi slipp på kontrollen.

Interessant hvordan livet og yogaen går hånd i hånd, eller noe.

Alt i alt er jeg glad for en god yogapåske, for at yogaen ga avbrekk og påfyll, og at jeg kommer litt mer i kontakt med pusten.

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s