Selvfølelse og selvtillit, selvkritikk og selvhat

Dette er ikke ment som et selvmedlidende innlegg – det er mer et forsøk på å forklare hvordan det er og hva jeg tenker om det, forsøker å gjøre med det.

Det er skummelt å dele, skrive og snakke når jeg har en fiende som smuldrer opp selvfølelsen og selvtilliten min, til det kun er fint støv igjen, som kan blåse bort ved neste vindpust. Som står parat med kritikk og irettesettelser.

Min fiende villeder. Overdriver. Krisemaksimerer. Sår frykt, tvil og usikkerhet. Min fiende finner feil, ikke nye muligheter. Setter krav som alltid flyttes på. Min fiende ser kun det jeg ikke oppnådde, det jeg ikke fikk til, det jeg gjorde feil. Min fiende ser bare hvordan ting kunne vært bedre, mere, riktigere, finere, varmere, hyggeligere, mer perfekt, osv, osv, osv, men gir aldri noen fasit eller tydelige løsninger. Ingen retningslinjer. Min fiende sier aldri «det var bra», «nå har du skjønt det», «sånn er nok», «nå er det ok», «det gjør ikke noe», «det var ikke så farlig», «nå var du modig». Verdens verste coach. Selvfølelsen vakler.

Det er ingen klapp på skulderen for god innsats, det er ingenting som er riktig, det er bare feil, feil, feil og kritikk herfra til månen. Du går deg vill. Det er ingen holdepunkter å styre etter, rette seg mot, det er kun feil, feil, feil du ikke må gjøre igjen, som du må vekk fra. Du går deg vill. Selvfølelsen vakler.

Media med kropps- og treningshysteri og trenddietter, andre bloggere med ekstreme kosthold og tilsynelatende perfekte liv, sosiale medier og 24-timerssamfunnet, krav- prestasjonssamfunnet  – er ingenting mot min fiende.

Min fiende finner jeg i meg selv. Det er selvkritikeren, stemmen som sier:
– tror du at du betyr noe?
– tror du at dine meninger er noe verdt?
– tror du at dine bidrag er noe som helst bra?
– tror du at du kan være et positivt tilskudd?
– tror du at du kan være bra?
– tror du at du ikke er skadelig, giftig, farlig?
– tror du at noen vil synes det du kommer med er verdt tiden? er bra? er til hjelp? er til nytte? er et godt forslag? er morsomt? er forståelig? er verdt noe?
– tror du at det du skriver er verdt plassen det tar opp?
– tror du at det du sier er verdt oksygenet du bruker på å si det?
– tror du det var bra nok?

Det er stemmen som ber meg skamme meg, gjemme meg og trekke meg tilbake etter å ha publisert et innlegg, etter å snakket for høyt, for mye, ment for mye. Som sår frykt og panikk. Du går deg vill, aner ikke hvilken retning du skal ta. Det er stemmen som gir meg inn etter at jeg har vært direkte, vært åpen, vært ærlig. Som virkelig ber meg gå nedenom og hjem. Der sa du for mye, noe feil. Og tvinger på meg den dårlige samvittigheten, som kan vokse seg stor og lammende. Du går deg vill i tankene. Selvhatet får grobunn.

Det er stemmen som kjefter og ber meg straffe meg selv, for ikke søren om jeg skal komme her og tenke at jeg kan ta den plassen. Det er stemmen som med letthet plasserer meg i en krok, gjør meg liten, reduserer meg til noe lite, ubetydelig, meningsløst, verdiløst, giftig, skadelig, feil, feil, feil. Du går deg vill i tankene. Aner ikke hvilken retning du kan ta. Selvhatet får feste.

Selvkritiker på speed og steroider.

Om redsel og tvil på meg selv får dominere og styre, med påfølgende selvsensur, så vil det koke over. Om selvkritikeren får råde og fortsette uhindret, så knekker jeg og blir liten. Du går deg vill, aner ikke hva som er OK å si, mene, føle, tenke, dele. Det har kokt over før, og slått innover – sinne rettet mot meg selv. Så jeg kjemper i mot, forsøker noe nytt, for å parkere selvkrititeren.

For å finne en vei da, navigere i kaoset av kritikk… Løsningen, har jeg tenkt, må være å forsøke å fortsette å skrive, fortsette å famle etter ordene, dytte frykten foran meg, parkere selvkritikeren i en stol (med en kopp te og en god, tykk bok). Vurdere egne meninger litt mer vennlig innstilt – reflektere litt over hvordan ting kommer ut, prøve å kjenne etter hva jeg mener og hva jeg ønsker å dele. Gi meg selv litt slack.

Klart, det er jo ikke slik at jeg for enhver pris skal skrive eller si det jeg mener, vil, tenker og føler. Men det er forskjell på å være taus og å ta hensyn, det er forskjell på å velge å være stille og å være stille av frykt, og ikke føle at man har et valg. Det er forskjell på å si hva man vil uten filter, og å si hva man behøver fordi man er i kontakt med det og føler det er ok å si det. Det er forskjell på å blogge noe uten å tenke seg om, og å dele noe man strever med, som kanskje kan være betydningsfullt for noen andre – men som først og fremst kan være ekstremt nyttig for en selv å blogge om.

Det er ikke nødvendigvis mer hensynsfullt å være stille, heller. Kanskje man faktisk har et bidrag som kan være viktig. Men så finner man ikke det ut fordi det er så skummelt å si noe. Eneste måten å finne det ut, og finne ordene, finne nyansene – er jo ved å prøve det ut, prøve å finne ordene. Snuble, stotre, stamme, prøve og feile, lete seg frem, utforske, våge. Tro at ditt bidrag er verdt tiden, verdt å dele.

Det er kjempeskummelt, det er krevende, det er vanskelig, det føles farlig. Det er en skjør balansegang mellom for lite og for mye. For lite er trygt, men kanskje lite tilfredsstillende og vondt for man blir sittende med for mange tanker i hodet, for mye er skummelt og kan medføre nedturer/ skam/ selvhat. En skjør balansegang mens du forsøker å ikke gå deg vill, men finne en vei du kan tåle å gå.

Trekke frykten ned på bakken, tilbake til noe realistisk, la tankene og ordene finne vei i virkeligheten. Famlende finne en vei å gå, og finne troen på at du er bra (nok).

Jeg er takknemlig for en venninne som delte denne låta her – musikk er fantastisk når ord ikke strekker til:

Advertisements

Vil du kommentere?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s